Hang in there

Kjære min sønn.
Du synes at maten jeg lager smaker gift, og mine krav om ryddetid og leggetid er grusomme terrorangrep mot deg. Jeg plager deg med dusjetvang etter treningen, og tvinger deg til å pusse tenner bare fordi jeg elsker å se deg lide, sier du. Du akker og uffer, gneller og slamrer med dører.

Du er prepubertal og ufordragelig å ha i hus, kan jeg fortelle deg. Men bare fortsett med alle dine protester mot alt jeg gjør. For jeg vet noe som du antagelig ikke vet selv akkurat nå. Og det er at innerst inne så elsker du meg. Over alt i verden.

PS! Du har helt rett. Det ER gift i maten jeg lager til deg: Du kommer snart til å få symptomer som kviser, dun på leppa, morsom stemme og bli ENDA mer misfornøyd. LITT morsomt må man vel få ha det når man er mamma…

Jeg elsker deg, din sure gnu.