Dagens vil ikke:

Her er alt Lillesøster ikke vil en tirsdagmorgen mellom halv åtte og halv ni:

Vil ikke stå opp.
Vil ikke at noen skal snakke til henne med glad stemme.
Vil ikke ha yoghurt.
Vil ikke ha smør på brødet.
Vil ikke ha strømper (her kan hun forresten tenke seg å forhandle hvis det skulle vise seg at strømpene er blå…).
VIl ikke ha melon i fruktboksen.
Vil ikke ha på parkdressen.
Vil ikke børste håret.
Vil ikke ha rosa hårstrikk.
Vil ikke komme fram fra bakom den store stolen.

Hvert eneste Vil-ikke-moment er en liten konflikt i seg selv. Lillesøster snurper sammen sin vakre lille munn til en trompet og skriker ut sin frustrasjon over å bli motarbeidet. Hun er like overrasket og skuffet hver gang hun møter motstand. I den grad man kan kalle det å ta på seg strømpene for motstand…

FINNES DET NOE DU VIL, FOR SVARTE HELVETE??????
Roper en svett og trist mamma fra ganggolvet.

Jeg vil ha en lebestift, svarer hun.

Hun vil ha en lebestift. Vi pakker oss i bilen og raser til barnehagen. Vi susser og vinker, og hun er glad.

Jeg blir så tom etter kranglete morgener. I kampens hete låser kjevene mine seg, og jeg jobber mekanisk og tyst.
Snakker til henne med korte meninger. Sitt. Slutt. På med trøyen. Sånn. Nå går vi.

Jeg elsker min lille Trompet.