Tvillingsjeler

Storebror har fått besøk av sin gamle venn fra Norge, Ole 8 år. Han kom med fly helt alene. Til oss. I mange dager før han kom diskutert vi mat, museer og badeland, hentet ekstraseng og ryddet litt ekstra på Storebrors rom. Den der forberedelsesdelen er ganske fin, den også. Storebror gledet seg så han hadde ondt i magen. Han sto ekstra mye på hendene i dagene rett før Ole kom.

Og nå sitter de her og smiler. To små fyrer, begge med et generøst mellomrom mellom nesten helt utvokste fortenner. De sitter tett sammen i sofaen. Ved siden av hverandre ved maten. Må ha samme frokost, kjempviktig.
De prater og prater, ler så det bobler i hele huset. Helt nydelig å høre dem. De tøffer seg for hverandre, måler styrke på gutters vis. Men sover begge med hver sin slitne bamse i sengen.

De knyter bånd som kommer til å holde hele livet ut. Lærer seg å savne, nyte øyeblikket, se fram mot nye møter.

Vet at Storebror gruer seg til bestevennen reiser i morgen, han gråt stille i går kveld da Ole var sovnet.
Det river i hjertet mitt. Hvorfor bor ofte de beste vennene så langt bort…

Mormora

Lillesøster er verdens beste dukkemamma. Hun gir dukkene grøt, pupp, kjærlighet, bader dem, lærer dem tålmodig å snakke, hun plastrer og bytter bleier. Og i dag sa hun til sin favoritt, som heter Lillebror, at han skulle få være hos mormor hele dagen mens hun var på jobb. Og at det slettes ikke var noe å gråte for. Hun bysset han i armene sine og kom vuggende inn til meg på kjøkkenet: Se, der er mormor. Hun ser vel ikke så skummel ut, sa hun med trøstende mammastemme. Så i dag har jeg vært barnevakt for mitt første barnebarn. Smånervøse Tissedukken Lillebror. BØ! Jeg vil ikke være mormor! Jeg er for ung!

Up side down

Mens man snakker med Storebror hender det ofte at man mister øyekontakten og plutselig står ansikt til ansikt med et par halvrene strømper istedet, gjerne en mørkeblå med et lite hull og en svart med grå striper. Han står på hender. Hele tiden. Uten å reagere på ytre påvirkninger som humør, trøtthet, at vi har forsovet oss, at han må tisse eller at klokken er halv sju på søndagsmorgenen.

-han bare MÅ.

Han har laget hull i tapeten. Han har ramlet inn halvåpne dører og landet med et brak på vaskerom med steingolv. Han har irritert vettet av oss når vi skal se på tv og alt vi ser er et bananformet monster i motlys med hodet ned og beina opp. Øve øve øve øve. Og han har jo blitt kjempeflink!

Tenk om jeg gikk inn for å løse problem og lære meg ting jeg ikke kan med Storebrors pågangsmot. Eller. Kanskje jeg skal blåse i mine redsler og lære meg å stå på hender, jeg også! Da kan vi stå sammen i et tyst felleskap på kjøkkengulvet mens spagettien koker. Han kommer til å bli kjempeglad.

Det skal jeg jaggumeg gjøre. Starter i morgen. Alle har godt av å se verden i et nytt perspektiv iblandt. Ihvertfall jeg.

Møbelpøbel

Noen har tegnet med kulepenn på tvskjermen. Det er store, optimistiske sirkler. En psykolog skulle nok påstå at kunsten kommer fra en meget selvsikker og impulsiv person. Jeg spurte en viss frøken om hun visste hva som var hendt. Hun henviste til sine dukker, de holder visst på med sånt tull for tiden…

Er man positivt anlagt så ser man jo faktisk bare elendigheten når det er noe hvitt på tven. Langrenn, for eksempel. Og det er jeg jo helt uinteressert i.

Mine rom

Jeg bor i et nytt hus. Det regnet den kvelden vi skulle flytte inn. Husker at jeg tenkte at nå begynner en ny del av livet. Man er huseier. Shit. Så voksent det høres ut. Og her kommer ord som passer til huseier:
Forsikring. Golden Retriver. Fryseren full med mat. Renter. Hagesakser. Selvvannende blomsterpotter i plast.

Vi låste høytidelig opp døren, og før det var gått fem minutter satt jeg i det fine badekaret sammen med mine barn og med en hel flaske badeskum i vannet. Vi var euforiske. VÅRT hus. VÅRT badekar. VÅRE gulv med badeskum på.

Flytter man inn i et helt nytt hus må man selv fylle rommene med historie. For de inneholder ikke mye mer enn en og annen snekkerfjert.
Så det gjør vi nå. Fyller rommene med minner. Visst er det fint?
Venner. Glede. Sorg. Latter. Krangler. Søndagsangst. Lillejulaftener. Rampestreker. Hverdager. Kjærlighet.

For ikke å snakke om alle de vakre sporene. Hakket i trappen da en pistol kom farende fra andre etasje…med etterfulgt rå cowboylatter som var mistenkelig lik Lillesøsters smurfestemme. Kaffestripene på veggen i nevnte trapp da jeg snublet på vei ned med fire halvfulle kopper kaffe balanserende under haken, i et latmannsgrep av dimensjoner. Den lille flekken tapet som er borte der Storebror øver på å stå på hendene hundre ganger om dagen.

Jeg elsker huset mitt. Tenker at jeg aldri kommer til å kunne forlate det. Det er jo fylt med oss.

Lykken er

…en mann som lager god mat. Alle dere jenter som enda jakter: be mannen bake et brød. Da vet man. Skit i alle tester på nettet, horoskop, analyser og statistikker.

Et godt brød krever planlegging. Det krever lidenskap. Respekt for råvarene. Fokus. Sterke hender. Timing og magefølelse.

Om brødet smaker fortreffelig: Gratulerer. Kjør på.
Du trenger ikke lete lengre.
Smaker det mindre bra: Bort med mannen.

Saken er at jeg har tester Fedon/GI i en ukes tid.
Og aldri i mitt liv har jeg tenkt så mye på hjembakt brød.
Min kjære steker kjøttboller for tiden.
Det er også brø. Eller bra. Jeg mente bra.

Lykke til med jakt & bakst.

Vi har et pjoblem

Jeg hører henne lenge før jeg ser henne. Vet hvordan hun ser ut der hun marsjerer bestemt fra sengen sin og ut soveromsdøren: Fletter fra i går som er så bustete og rampete, svaier fra side til side. Hektiske små bollekinn. Klinkekuleformet hode, og verdens minste nese. Trøtte øyne som klarer en liten fight til.

-Er du oppe og rusler igjen, lille venn?
-Ja, og vi har et pjoblem.
-Og hva er det?
Kroppen min går ut av sengen hele tiden.
-Har du sagt i fra til den?
-Ja, men den sier bare gå, gå, gå…

Jeg hjalp Lillesøster med å vinne over den envise lille kroppen.
Jeg hadde rett og slett bedre argumenter enn den hadde…

Vil ha vår

Jeg vil ha gress og småstein i yttergangen
Jeg vil bytte ut ungenes luer og vinterstøvler med joggesko og caps en uke for tidlig, bare for at de blir så lykkelige
Snørr & glitrende øyner
Jeg vil ha kaffe på trappen med en fnisete og hemmelighetsfull nabokjerring
Jeg vil ha en våryr mann som bærer tunge ting helt umotivert, og sier at jeg er søt med nye fregner
Jeg vil ha humler som flyr ut og inn av min åpne verandadør
Og nyvaskede vinduer. Eller forresten, møkkete vinduer i blygt sollys er vakker vårpoesi. Vinduene får være.
Jeg vil ha HMkatalogen i posten, og lekekjøpe førtiåtte sommerkjoler med Lillesøster
Jeg vil ha den der sangen på fullt, hva heter den igjen…I´m yours, med Jason Mraz

Denne vinteren har vært fryktelig lang og svart for meg.
Når våren kommer skal jeg rope som Ronja Røverdatter bruker å gjøre.
Og klappe meg selv på kinnet.
Bra jobbet, søte venn. Du klarte det.

Drømmeferie

Åh, tenk om man hadde en traktor…da skulle man kunne dra på en riktig ferie…

Skulle gitt mye får å ta en titt på bildene i hodet på Lillesøster, der hun satt bak i bilen og drømte seg bort.

Nødproviant

Da Lillesøster kom tassende inn til oss i natt
hadde hun med seg en stor skål med to Hubba Bubba
oppi, som hun satte på nattbordet med et dunk.
Bra å ha.

Ti sekunder senere sov hun tungt i min favn.