Vi har et pjoblem

Jeg hører henne lenge før jeg ser henne. Vet hvordan hun ser ut der hun marsjerer bestemt fra sengen sin og ut soveromsdøren: Fletter fra i går som er så bustete og rampete, svaier fra side til side. Hektiske små bollekinn. Klinkekuleformet hode, og verdens minste nese. Trøtte øyne som klarer en liten fight til.

-Er du oppe og rusler igjen, lille venn?
-Ja, og vi har et pjoblem.
-Og hva er det?
Kroppen min går ut av sengen hele tiden.
-Har du sagt i fra til den?
-Ja, men den sier bare gå, gå, gå…

Jeg hjalp Lillesøster med å vinne over den envise lille kroppen.
Jeg hadde rett og slett bedre argumenter enn den hadde…