Lillesøster har en fabelaktig uvane, når hun får lørdagsgodt gjemmer hun noe av det rundt om kring i huset. Antagelig en trygghet om det skulle komme dårlige tider.
Men hun glemmer alltid av dette etter noen dager, til min store glede.
Når jeg blir godtesugen, blir jeg det NU! Som et lynnedslag.
Da leter jeg bare litt bak bøkene i bokhyllen, eller oppi makaronipakken i kjøkkenskapet (!) og grafser til meg en tyggis eller en bit sjokolade.
Glimrende symbiose mellom Lillesøster og meg, altså.
Hun gjemmer. Jeg eter.
Et velfungerende økosystem, rett og slett.
mammatanker.wordpress.com 
mai 14, 2009, kl. 13:29 |
Vi har drops-esker på begge doene… I et (lite vellykket) forsøk på å motivere Ella til å bruke doen framfor bleia. Hvis hun sier ifra og går på do, skal hun få et drops. Hun er tydeligvis ikke en like stor søtmons som sin mor, for det funker ikke så veldig bra. Blir nok meg som tømmer de eskene…
mai 14, 2009, kl. 16:13 |
Finns det saltlakrits?