Midt i uka

Trøtt familie innflettet i hverandre i stor sofa etter kveldens middag.

Hverdagskveld.

En liten rygg blir klødd. En tåfisfot blir høflig flyttet på.
TV-programmet er midt på treet interessant. Kaffen er midt på treet god.
Vi er midt på treet i godt humør.

Midt i uka.

Mine barns far reiser seg for å gå på do.
Og han velger da å moonwalke ut av stua!

Baklengs forsvinner han inn på badet, med det ene øyebrynet løftet og i alvorlig konsentrasjon. Jeg blir fnisete og imponert.

Her har jeg levd med han i årevis, uten å vite at han kunne moonwalking!
Den karamellen har han sugd på gjennom alle disse år.
Og valgte altså å avsløre talentet en midt på treet onsdagskveld i september.

Og det er alt som skal til for at jeg skal kjenne meg heldig.
Kjenne meg glad. Håpefull. Og litt sjenert.