Jeg elsker å betrakte mine barn. Sitte litt på avstand å bare se dem i en sammenheng. I diskusjoner med venner. Eller langt inne i en egen fantasiverden. Syklende. Eller kranglende. Og alltid så utrolig levende.
Her og nå.
Og så synes jeg at de er så vakre. Nakkene. Nesene. Hakene. Alle disse detaljene som jeg kjenner hver eneste lille millimeter av.
Da Lillesøster ble født var jeg overbevist om at alle de andre nyforløste mødrene syntes mitt barn var den fineste. At det var ren misunnelse jeg så i ansiktene deres når jeg vaggende passerte i korridorene.
Og de tenkte kanskje det samme om sitt barn?
For det er vel ikke bare jeg som er totalt på tuppa, galen forelsket i mine barn?
Kommer jeg til å være det hele livet?
Vil jeg alltid betrakte dem på avstand?
Kysser man pannen på sin sønn når han er 43 og har kone, barn og helskjegg?
Slike tanker kommer gjerne når man sitter på en benk og titter.
Mammatanker.
mammatanker.wordpress.com 
september 7, 2009, kl. 22:34 |
Jeg blir så rørt… så glad og så varm av å lese dette..
Beskrivelser man trodde man var alene om… om disse fantastiske skapningene som vi har født og som er egne personligheter helt fra starten av.
Er FORELSKET selv… i min datter på 20 mnd.. Hun er alt jeg tenker på 🙂 🙂 (og mannen min da 🙂 ) Men jeg gleder meg sånn til å hente henne fra bhg at jeg er adrenalinfyllt av spenning og glede… det fryder meg å se henne sammen med andre barn og voksne. Hvem er hun? Hva liker hun? Og hvorfor?
HUN interesserer meg!!
Jeg takker deg for denne bloggen…. føler meg som del i et stort fellesskap 🙂 🙂
Takk:)
Hedda
september 10, 2009, kl. 08:22 |
Tenk, så heldige vi er…/stor klem
september 10, 2009, kl. 07:25 |
Ja, man kysser sin sønn på pannen når han er både 40 og 50. Hva han syns om saken er en annen ting… Jeg fikk en melding fra min bror en gang, hvor det kun sto: «Er det normalt av en mor å kalle sin 30 år gamle sønn for Stumpen?» hehe.. Jeg svarte at det muligens ikke var helt VANLIG, men at det var normalt for vår mor.
Rørende innlegg. Kjenner meg igjen i det du skriver. I hvert ord…