Visible

Jeg skriver mye om Lillesøster for tiden.
Det er fordi hun er i en veldig morsom fase. Hennes funderinger er så mange. Hennes reaksjoner på motgang og medgang i sitt lille liv er så eksplosjonartet. På godt og ondt. Hennes ordforåd er i rykende utvikling, og denne voksenhermingen som karakteriserer en fireåring er så fantastisk å få være med på.

Hun er veldig synlig med andre ord.

Fotballsøndag igjen. Kiosken var åpen, og Lillesøster maste HELE tiden på godterier, pølse, kake, brus. På hennes hundre søknader fikk hun to positive svar, resten ble avslått. Pølse og juice ble det.
Etter kampen da jeg og Lillesøster gikk hand i hand mot bilen, viftet hun plutselig med en ketchupfinger og sa med lett irritert mammastemme:

Du. Neste gang vi er her, vil jeg ikke ha noe av denne masingen om at jeg ikke får noe i kiosken.