Min mann er mer enn normalt kilen. Et kjærlig stryk over armen eller nakken får hjernen hans til å sende ut «du-er-i-fare,-kjemp-for-livet»-impulser, og jeg har mer enn en gang fått en riktig dask tilbake som takk for min kjærlighet.
Det er to ting som gjør det enklere, det ene er å forberede han: Nå blir det litt kroppskontakt her, elskling! Jeg skal ut med søppla og kommer til å klappe deg lett på armen idet jeg passerer.
Det andre er å dunke, klø eller klappe hardt istedet for å stryke. Da oppfatter ikke hjernen hans det som et kileangrep.
Dette er helt ok, men kan bli feil i en overfyllt butikk en lørdagsformiddag når jeg plutselig får behov for å vise min kjærlighet.
Schmokk!
På den andre side, det er bra med et våpen man kan ta frem når han ikke gidder å høre etter.
Legg igjen en kommentar