Fobi

Badeland, ungene jubler.

Jeg kommer ALDRI fortelle mine barn at jeg hater offentlige bad. Det er det nærmeste jeg kommer angst, tror jeg. Og angst handler om å lukke dører rundt seg som før var åpne. Jeg nekter å lukke denne døra. For mine barn elsker badeland nesten like mye som de elsker julaften. Derimot har jeg laget en mental overlevelse-ABC som hjelper meg gjennom slike skrekkelige dager:

1. Sko på. Da er du aldri i kontakt med gulvet.

2. Tenk ikke at alle 850 barn helt sikkert tisser i bassenget bare for at man selv gjorde det når man var liten. (Selv om sjansen er enormt stor for at de gjør det. Klart de gjør det. Toalettene er alltid tomme.)

3. Lukk munnen. Da slipper man å fundere på hvor det håret du kjenner på tungen kommer fra. Om Storebror og Lillesøster lurer på noe, skriv små morsomme lapper.

4. Skrik ikke «Opp med handen de som ikke har vasket seg ordentlig!» til alle som er på vei ned i bassenget. Ingen kommer til å rekke opp handen.

5. Fokuser ikke på brunsvarte prikker i bassenget. Kis med øynene under hele bassengtiden, da blir opplevelsen udetaljert og ren.
En variant er å ha på seg dykkebriller på vrangen. Da ser man fint lite.

Det eneste jeg synes er positivt med hele skiten er at vi blir klorbleket. Lysende hvite som laken kjører vi hjemover på kvelden.
Noen fornøyd over fartsrekorden i sklia, andre glad for at dagen er over.