Lussekatter

Lussekattebaking i dag. Man gleder seg et helt år. Så baker man trippel sats. For å at det skal vare til neste år. Og så spiser man så mange nystekte lussekatter at ingen orker middag. Og ikke mere lussekatter ut resten av året, heller.

Boller til middag, altså.
Det går helt fint.

Lillesøster spiste HELE deigen sin. Pluss to rosiner. Hun satt stille på heving i en time etterpå, orket ikke snakke en gang. Rapet litt bare. Orket ikke lussekatter til middag, heller.

I morgen blir det grønnsaker. Med grønnsaker.

SNACK

Av og til slår det meg, jeg snakker faktisk et annet språk enn mine barn. De forstår nesten alt jeg sier, hvisker, roper eller skriker, med små unntak. For eksempel «kom, så lager vi pannekakerøre» blir «kom, så lager vi pannekakekaos» når Storebror oversetter. Han ser mistenksom på meg. Smet, mamma. S-M-E-T.

Det hadde vært enklere om vi bodde i et land med et helt annet språk. Storebrors kompiser titter på meg med tallerkenrunde øyne. De forstår nesten hva jeg sier, selv om jeg ikke snakker som dem. Hva i all verden, forstår jeg plutselig et annet språk, tenker de nok. Foruten en gutt som Storebror brukte å leke med før. Han kom fra Hellas, og var vant at noen snakket «nesten» rett svensk. Konsekvensen var at han forsto alt jeg sa, tror ha spontanoversatte uten å tenke på det.

Jeg tror det er sånn det kjennes å være dyselektiker. Når jeg skriver et svensk ord kan ikke jeg se om det er rett eller feil. Å hjelpe Storebror med leksene kan være problematisk. Eller morsomt, avhengig av hvordan man velger å se på det. Han har nok en del norske ord med svensk «ä» i bøkene sine…For det heter vel ikke ätterpå, men efteråt?

Det er komisk å obeservere de ordene som har fått være norske i vårt familiespråk, og som brukes av alle fire:
Vaske. Vaskemaskin. Rydde. Rote. Sint. Støvsuge. Pupp. Sutt. Søppel. Kjærlighet. Gryteklut. Pølse med brød.

Hm.

Julegavetips 1:

Aluminiumsfolie kan man for eksempel kjøpe. Til sin fireåring. Kr 19.90 for ti meter, ICA.

Ta heeele rullen, sa jeg til henne i et sekunds raushet ute på kjøkkenet.
Jeg tror jeg nesten aldri har sett henne så glad.
Nå har vi fått aluminiums-rulletrapp i den vanlige kjedelige tre-trappen. Praktisk og lekkert.

Vin i skolematen

Her er Storebrors skolelunsj på torsdag:

Pastasås på soltorkade tomater, vitlök & vittvin, med grekiska köttfärsbiffar.

Ingen hever på øyebrynet her. Hadde vi gjort det i Norge, tro?

Hvordan ljuger man?

I dag er en dato verdt å merke seg. Lillesøster har tatt et lynkurs i løgn og bedrag. Hvordan ljuger man, mamma? Hun lå nyvåken i min seng, hadde ikke engang åpnet øynene. Jeg forklarte og kom med lysende eksempler. Hun nikket og gjentok. Jeg avsluttet med en liten preken om at det aller beste er å ikke ljuge i hytt og pine.

Under hele frokosten løy hun. Det var plutselig både sommerferie og julaften på gang. Hun lo så hun holdt på å trille av stolen. For et fantastisk fenomen dette var, da!

Så det er altså en litt historisk dag her hos oss. Et steg videre. Håper hun fniser like mye hver gang hun ljuger framover. Bare så man vet.

Fam. Mugg

Haha.

I dag har vi vært familien Mugg. Sur, gretten, selvmedlidende, gnellete. Hele gjengen. Alle fire med hver sin grunn.

Lillesøster har putret fordi ingen orker å spille Den forsvunnede diamant med henne. Sorry, frøken. Vi er for sure til det. Dessuten stjeler hun diamanter, og trikser med pengene.

Storebror har lidende ynket seg i hele ettermiddag fordi vi lurte han med på en butikktur. Han hater butikker. Til og med etter at vi kom hjem kjeftet han på oss. Vi stjal fra hans kostbare tid.

Pappaen bjeffet over at han ikke (ALDRI) finner det verktøyet han trenger fordi vi har for liten bod med alt for mange flytemadrasser i. I tillegg har han gått grettent rundt og mumlet at det finnes en stor sjanse for at han har verdens sureste familie.

Jeg har vært mutt helt uten grunn. Går aldeles utmerket, det også.

Det er bare å gå å legge seg. Good night.

Moden kvinne

Nå skal jeg reflektere over det positive og negative med å være 37.
Fordi jeg er naivt positivt anlagt, starter jeg med det fine først:

Det som er så bra med å være 37 er at man våger å si at man synes ABBA er helt forferdelig. Ja, det er de. Kom igjen, opp med handen de som er enige i at alt blir en nasal suppe med samme sound hele tiden. Man våger også innrømme at man aldri har sydd en knapp i en trøye, pusset en sko, strikket et skjerf, eller baket en julekake. Uten å blunke. Jeg kan uten å stamme fortelle folk at jeg synes politikk er kjedelig. Hvertfall de som framfører politikken. Og, mine damer og herrer, jeg kan stå med rak rygg å innrømme at jeg ikke er det dugg interessert i å være ute i naturen, selv om jeg er helnorsk. Det er slutt på fornektelse og prestasjonsangst. Når man er 37.

Det eneste negative jeg kan komme på er det der med dansestegene, altså. At når man er 37 og hadde sin absolutte peak i 1994, så er det ikke så lett å få bort de litt robotaktive bevegelsene under discokula. Eller kjøkkenlampen, mener jeg.

Nattgjesten

Hver natt kommer Lillesøster inn til oss. To kalde små føtter trenger å varmes. En rund liten kropp trenger nærhet. Hun ruller rundt. Sukker. Kjefter. Koser. Klemmer. Susser. Jeg har våknet med stiv nakke etter merkelige sovestillinger og støl etter å ha sovet med en tung liten potetsekk på brystet. Mange ganger.

Jeg leser at mange eksperter mener at det barnet har best av å sove i egen seng fra ettårsalderen. Optimalt for foreldrene også med den løsningen, leser jeg videre.

Ikke for oss.

Jeg tror hun fyller på. Med mammakjærlighet. Jeg vet at jeg fyller på med lillemor. At jeg aldri skulle kunne leve uten den nærheten. Og det fineste er når hun slår opp øynene på morgenen og blir så SKREKKELIG glad for å se meg, bare minutter etter at vi har sovet flettet sammen i lemmer og hår. -Men, hei!

Jeg blir skrekkelig glad for å se henne også.
Så takknemlig for at hun finnes.

Familiekos

I dag har jeg lært mine barn hva som hender om man blåser hardt med et sugerør i et glass med brus. Dette var jo en populær aktivitet på syttitallet, før ps3, youtube og podcasting. Ikke var det voksne som la deg i heller, de røykte sigaretter og spiste krumkaker i rommet ved siden av. Barn leker med barn. Voksne spiser krumkaker med voksne. Sånn var det på den tiden.

Så jeg har rett og slett tatt mine barn med på en aldri så liten nostalgi-trip.

PS! Det som hender om man blåser hardt med et sugerør i et glass med brus er at all brusen bobler over kanten. Og man får suge opp brusen fra bordet i stedet. Eller golvet. Om man er riktig flink å blåse.

Hoppsan

I dag sa Lillesøster det morsomste hun har sagt i hele sitt liv.

Vi diskuterte det her med sutten, den her uvanen hun har lagt seg til på eldre dager. Fordelen med at denne suttedamen er fire år, er at man kan diskutere og resonnere sammen med henne på et rimelig vettig nivå. Hun satt på kjøkkenbenken mens jeg kuttet grønnsaker, og var hjertens enig i at sutt er for babyer. Plutselig sukker hun tungt, og sier:

Men det er ikke så jævla enkelt å slutte med den sutten.

Hun sover nå. Ser ut som en liten engel.
Vi får ta opp diskusjonen en annen dag.

Har man et språk som en bryggesjauer er man definitivt for gammel for sutt.