Han dufter som en god gresk salat

I går hadde jeg olivenolje i Storebrors badevann, etter å ha lest at det er den absolutt mest effektive måten å gjøre tørr hud myk igjen.
Klok som jeg er vasket jeg håret hans før jeg fylte badekaret med vann og olje, og han lovde meg å ikke dyppe håret i marinaden.

I dag ved frokosten kunne jeg ikke slutte titte på resultatet. Han skinner. Som en glinsende bodybuilder på utstilling. Og selvfølgelig klarte han ikke å holde håret unna vannet der han lå og duppet i minst en halvtime, så den nederste delen av håret hans glinset også, tynget av middelhavets edleste dråper. Men midt oppå var håret nyvasket og fint, åtte nyanser lysere enn resten.

Badehetter, får man kjøpt sånne nå til dags?

Hun vil det hun vil

Jeg vil det jeg vil, mamma.

Hun filosoferer mens jeg fletter håret hennes.
Et herlig nært øyeblikk på morgenen med rom
for tanker og småprat.

To flotte fletter blir det.
Hun ser så mild ut med de flettene.
Som Emils lillesøster.

Jeg bekrefter henne,
og sier ja, du vil virkelig det du vil.

I mitt stille sinn tenker jeg:
Og du rydder det du rydder.
Du spiser det du spiser.
Du ser det du ser.
Du tar det du tar.
Du kan det du kan.

No more no less.

Luftlomme

Storebror er hjemme med stygg hoste i dag. Og leser man her så forstår man at det minste lille slim i halsen er ganske så slitsomt for denne lille mannen.

Men innimellom hostekulene er han i strålende humør. Jeg liker å være sammen med Storebror. Han har et godt og sympatisk vesen. Han smiler mildt, lytter når man snakker, tøyser og tuller, spør og graver.

VI har Zlatanforbud under lunsjen, Storebror får ta en pause i fotballskravlingen. Det tar nøyaktig ett minutt så har han brutt forbudet. Vi ler begge to. Øynene hans glitrer av latter og muligens litt feber. Jeg ombestemmer meg. Selvfølgelig skal vi snakke om fotball. Offside får bli dagens tema. Om noen visste hvor lite interessert jeg er i fotball skulle de kanskje forstå hvor høyt jeg elsker min sønn når jeg gestikulerer, tegner i luften og ler på de rette plassene.

Ah, denne energi som mine barn fyller meg med. Håpfull, fnisende, magisk energi. En hostete hjemme-fra-skolendag kan være en nyttig luftlomme for en mamma og hennes sønn. Påfyll av nærhet og kjærlighet.

Elskede lille femåring

På Storebrors femårsdag holdt han opp en avis for å se om han nå endelig kunne lese. Og i dag er det Lillesøster som strekker på seg i speilet. Litt lengre ben, konstaterer hun. Hun bøyer seg ned i en merkelig positur og kysser sine elskede knær.

Fem år blir hun i dag.
En hel hånd med fingre.
En hel blomsterbukett med år.
Et lite knippe livserfaring.

Lange lemmer. Vel gjennomtenkte kommentarer. Rask gange. Slamre med dører. Himle med øynene. Synge på tøyseengelsk med hårbørstemikrofon. Vinne over Storebror i orddueller. Vifte med pekefingeren for å fortelle pappa hvor han får sitte og ikke sitte. Hendene på hoftene og belærende liten stemme.

For fem år siden da hun spratt ut av meg kunne jeg ikke slutte å le. Hun var så levende. Volumet og gapet var imponerende allerede fra første sekund. Jeg måtte opereres, blødde så mye. Og da de sprang avgårde med sengen min gjennom korridorene gauket jeg til alle som ville høre (høy på livet, adrenalin og blodmangel): Så dere? Så dere så fin hun var? Hahah!! Visst er jeg flink å føde fine barn?

Hun er all kjærlighet i hele verden med glitterhjerter og lilla sommerfugler. Med lebestift.

Dora Bella Petronella

Lillesøster har fått med seg at hun ikke er døpt, og driver nå på egen hånd en intens forberedelse til sin egen entré i de kristnes rekker.
Hun har også fått med seg at dåp og navn henger sammen, og har etter mye fram og tilbake bestemt seg for hva hun skal hete:

Dora Bella Petronella

Dette er straffen for at man ikke tar seg tid til å døpe barnet mens det ennå ligger i vognen og gurgler. Venter man en fire-fem år tar barnet selv styringen, og velger både servietter, dåpskjole og navn selv.

Ikke så dumt, når man tenker etter. Og navnet synes jeg faktisk passer henne veldig godt.

Kanskje det hadde blitt Dora Bella Petronella den gangen vi valgte navn, om jeg hadde visst hvilken viljesterk piratprinsesse jeg holdt i armene.

Søk: damerumper

Jeg kan se hva mine lesere har brukt for søkeord for å finne bloggen.
«Mammatanker» er det som oftest.
Men her om dagen så var det noen som hadde funnet min blogg via ordet «damerumper»

Tenk å måtte lete seg gjennom alle innleggene på jakt etter litt snusk,
og etter fjorten timers lesing komme fram til at her skrives det mest om støvsuging.

Hihi.

Veldig bra kunde

Mann med tang og kabel kom. han tok av seg sko, hilste pent (jeg tror faktisk han flørtet med meg…mer sånt!) og nikket når jeg pekte på tven og veggen.
Så tok jeg bilen og forlot åstedet, Storebror skulle jo på fotballtrening. Og da jeg kom hjem var alt klart! Han hadde til og med støvsugd, avkalket kaffetrakteren og fjernet matrester i dingsen på oppvaskmaskinen. Eller kanskje ikke. Men han hadde faktisk lagt alt som han fant bak tv-bordet sirlig og ordentlig på rad: en hårspenne, to penner, et foto av Storebror på seiltur og en gammel tyggis med hår på.

Visst er jeg flink? Å være nettverksinstallasjonskunde med router? Ikke maser jeg. Ikke klager jeg. Ikke tørrprater jeg. Jeg bare går.
Stilig.

Direkte fra regjeringskvartalet

Vi bytter fra satelitt-tv til tv via nettverkskabel i dag, jeg venter tålmodig på en mann med ledninger og tang. Eller hva svarte de nå har med seg.
Nå har jeg nettopp fått en telefon fra fornemt toalett på Regjeringskansliet (Min mann jobber der. Ikke på toaletten, men på Regjeringskansliet).
Han slår ofte to fluer i en smekk, og ringer meg fra fornemt toalett. Med alvorlig stemme inkl toalettklang ga han meg følgende instrukser:

«Når installatøren kommer må du vise han boksen der satelittantennens kabel møter den kabelen som nå skal installeres fra routeren. For vi vil jo bytte ut den til nettverkskabel og dra den opp til tven. Der henger den jo litt løst på veggen, han får gjerne stramme den fint. Det er altså en boks der de to kablene skal utgå ifra. Og på taket er det ingenting som skal hende. Adjø min due. Nå er jeg ferdig på toalettet og må gå i viktig møte.»

Klikk.

Spørsmål 1: Hæ?
Spørsmål 2: Hvilken boks?
Spørsmål 3: Løs kabel?
Spørsmål 4: Har vi satelitter på taket?

Jaja.
Jeg kommer til å peke på taket. Så på tven. Så på fjernkontrollen. Så på det jeg tror er en router.
Vi får se hva som hender.

To be continued…

Tanker i natten

Lillesøster våknet i natt og satte seg med et rykk opp i sengen:
Mamma, mamma, mammaaaaaa!
Hva er det, lille fis?
Jeg er altså så utrolig trøtt.

Javel. Bra for henne.
Hun deiset ned på puten og snorket videre.

For selv ble jeg liggende å titte ut i luften å tenke på hvor mange år av mitt liv som kommer til å bestå av støvsuging. To, tre? Kanskje bortimot fem år av mitt liv kommer jeg til å jage menigsløst rundt etter hårdotter og støv. Jajamen. I gangen…bak sofaen…under sengen…på verandaen (når ingen ser)…

Og med det sovnet jeg også.

Kinkig

Kink i nakken. Au, altså.

Jeg kjører bil veldig sakte for jeg har ingen sjanse å se hverken til høyre eller venstre. Hodet er fiksert rett fram. Det løser jeg lett ved å svinge bilen i en aldri så liten s-form på vei inn i et kryss. Da vet jeg hvordan trafikkbildet rundt meg ser ut.

Håper jeg ikke blir stoppet av politiet pga den s-formen. For det blir dårlig med øyekontakt der i vinduet. Han får stå foran bilen, i såfall. Eller bak, for jeg ser kjempebra i speilet.