Bare en liten ting til angående risikalbel springing i mørket:
Min mamma er jo her. Og da jeg beklaget meg over alle ufoer og mordere som befinner seg der ute i mørket (og min mann himlet med ett øye), foreslo mamma at hun gjerne kan springe med meg noen steg bak, og passe på sin datter. Som seg hør og bør. Mamma er 67. Og har en kjempefin handveske. Som hun kunne drept hvem som helst med.
Vi droppet det, hun fikk sitte å øve seg på Facebook istedet.
Men generøst, mammaaktig og omtenksomt av henne var det.
Legg igjen en kommentar