Lillesøster våknet i natt og satte seg med et rykk opp i sengen:
Mamma, mamma, mammaaaaaa!
Hva er det, lille fis?
Jeg er altså så utrolig trøtt.
Javel. Bra for henne.
Hun deiset ned på puten og snorket videre.
For selv ble jeg liggende å titte ut i luften å tenke på hvor mange år av mitt liv som kommer til å bestå av støvsuging. To, tre? Kanskje bortimot fem år av mitt liv kommer jeg til å jage menigsløst rundt etter hårdotter og støv. Jajamen. I gangen…bak sofaen…under sengen…på verandaen (når ingen ser)…
Og med det sovnet jeg også.
Legg igjen en kommentar