Jeg vil det jeg vil, mamma.
Hun filosoferer mens jeg fletter håret hennes.
Et herlig nært øyeblikk på morgenen med rom
for tanker og småprat.
To flotte fletter blir det.
Hun ser så mild ut med de flettene.
Som Emils lillesøster.
Jeg bekrefter henne,
og sier ja, du vil virkelig det du vil.
I mitt stille sinn tenker jeg:
Og du rydder det du rydder.
Du spiser det du spiser.
Du ser det du ser.
Du tar det du tar.
Du kan det du kan.
No more no less.
april 29, 2010, kl. 22:08 |
du må jo være en helt fantastisk person:)
ser alle di små tingene på en enestående positiv måte….
blir glad av å lese det du skriver.
tusen takk for at du deler alt dette med oss:)
mai 25, 2010, kl. 08:05 |
Så herrrrrlig at du blir glad av mine skriverier! Min aller største motivasjon til å reflektere…/klem