VInket farvel til mamma i går, tror hun kom på et av de siste flyene som gikk før all lufttrafikk ble stengt på grunn av vulkanutbruddet på Island. Leste om det på nettet før vi kjørte henne på flyplassen, og tenkte i mitt stille sinn at det faktisk fantes en risiko for at flyet hennes skulle bli kansellert.
Sa jeg risiko?
Jeg mente selvfølgelig sjanse (host).
Bare en liten ting til angående risikalbel springing i mørket:
Min mamma er jo her. Og da jeg beklaget meg over alle ufoer og mordere som befinner seg der ute i mørket (og min mann himlet med ett øye), foreslo mamma at hun gjerne kan springe med meg noen steg bak, og passe på sin datter. Som seg hør og bør. Mamma er 67. Og har en kjempefin handveske. Som hun kunne drept hvem som helst med.
Vi droppet det, hun fikk sitte å øve seg på Facebook istedet.
Men generøst, mammaaktig og omtenksomt av henne var det.
Treningssesongen i gang.
Det betyr for min del vettskremt gange blandet med rykkvis spurting i området jeg bor. For jeg er utstyrt med en fantastisk fantasi som jeg ikke har den aller minste kontroll over. Jeg ser hemmelige agenter på nærbutikken, synes barnehagedamene prater i koder og jeg skygger
potensielle ufoer forkledd som trøtte Mazdaer. Og i går så jeg faktisk to veldig sterke lys på et jorde da jeg buldret forbi. Typisk romskip, altså.
Hadde jeg enda syntes det var kult med alle ufoer, mafiabosser og spøkelser jeg ser. Men man blir jo opprørt. Og aller mest fordi min elskede ikke gidder å himle med begge øynene lengre engang, bare med ett.
Innerst inne koser jeg meg, når jeg tenker etter. Med meg selv, mine spøkelser og min fargerike fantasi. Jeg satte nesen i været og sprang stødig forbi romskipet i går. De hadde ikke nubbsjanse å fange meg med de usynlige magnetlaserstrålene sine.
Pga farten min, altså.
Jeg har installert mamma på Facebook. Det likte hun veldig godt. Nå er kanskje neste steg at hun kjøper seg en liten laptop. For nå må hun jo holde styr på alle sine beisføkkhendelser, som hun sa. Det er jo så inni hampen vanskelig å få til uten edb.
Det eneste aberet når mammaer er på Facebook er at de kan finne på å legge ut utrolig lite fordelaktige bilder av sine barn der. Som de selv synes er sååå fine, altså!
Og er man inne på Facebook nå så kjenner man seg som en fjortis på fest, som vet at mamma når som helst kan stå i døren og ferske deg i smugrøyking.
Det er nye tider i saiberspeis, mine venner. Nye tider.
Bloggfri påske.
Herlig.
Jeg har bare sittet i en stol og stirret ut i luften.
Sett litt til venstre.
Og litt til høyre.
Og så rett fram igjen.
Halvåpent, avslappet gap
med litt sjokolade av utsøkt kvalitet i munnvikene.
Sovehår. Kosebukser. Uten BH. Sminkeløs.
Jepp jepp.
Alle er vi gode på noe.
Faktum er at det jeg er best på er å gjøre absolutt ingenting.
Hva i all verden skal det bli av meg når jeg blir voksen?
mammatanker.wordpress.com 