Archive for mai 2010

Billen Gustav

mai 31, 2010

I mangel på kjæledyr i familien har Lillesøster fanget en bille. Han heter Gustav. Hun går ut ifra at det er en han, Gustav har hverken rosa eller rødt på seg. Etter et lite bad i dag morges la Gustav seg på rygg, og sover nå veldig stille. Billemamman er glad for at han har så bra sovehjerte. Billemormoren planlegger begravelse inkl kaffe ut på ettermiddagen. Og ny billejakt.

Familiesystemutvikler

mai 27, 2010

Jeg har kommet på et nytt yrke. Familiesystemutvikler.

Man jobber altså hjemme hos folk på prosjektbasis. Første delen av oppdraget handler om å studere og samle inn info: man er med the family en periode og noterer ivrig når det krangles, vaskes, spises ostepop, hentes, bringes og handles. Så presenterer man en rapport over det som er bra og det som ikke er veldig bra. Og til slutt kommer et løsningsforslag som kan se ut sånn her:

Denne familien behøver: flere knagger i gangen, en barnefri kveld i uka, en større skohylle, avsatt tøysetid, nøkkelskap, c-vitaminer og masse bodylotion.

Man kan med fordel fjerne: gamle sko, tomflasker, dårlig samvittighet, kompliserte hverdagsmiddager og barbier uten ben.

Familien bør fortsette med: klemmer, samsoving, latter, hjemmelaget fiskegrateng og felles torsdagsrydding.

Jeg hadde gjort en glimrende jobb som familiesystemutvikler. Men ikke hos meg selv, det er for kjedelig. Man kan jo ikke bli profet i eget land, eller hva det nå heter.

Skulle man bli forfatter, kanskje?

mai 25, 2010

«Hun nærmet seg biblioteket, tydelig nervøs. Hun hadde sneket seg langs den skitne murveggen flere hundre meter nå. Remaposen hun holdt i handen kjentes blytung. I posen lå angsten. Skammen. Etterpåklokskapen. Og åtte halvbra barnebøker med bibliotekets stempel på. Hun trakk pusten og trykket ned dørhåndtaket. LÅST!!?? Hva i helvete gjør jeg nå, tenkte hun mens hun tittet seg febrilsk over skulderen. Det var da hun fikk øye på luken i veggen. Og for hver bok hun slapp inn i luken slapp angsten mer og mer taket. I et øyeblikks iver kastet hun inn Remaposen også. Den kan dere jaggumeg beholde, mumlet hun fornøyd. Hun gikk tilbake til bilen med raske steg, og snudde seg ikke en eneste gang. Hun var fri nå.»

The end.

Sanksjon

mai 25, 2010

Men kjære mamma, da. Slutter du ikke mase nå så får du faktisk ikke kjøpe godis til meg på lørdag. Er det virkelig det du vil?? Hva??

Hvor har hun lært det der med at trusler om nekt av lørdagsgodis er et djevelsk og effektivt våpen, mon tro?

Jeg slutter å mase om at hun skal ta på seg støvler i regnet. For jeg risikerer jo at hun blir sittende uten godis på lørdag.
Livsfarlig. Livsfarlig.

Purring fra biblioteket

mai 23, 2010

Jeg har visst glemt å levere tilbake åtte bøker på biblioteket. Åpnet en konvolutt fra dem i dag som har lagt en stund på benken (en måned, viste det seg). Ojojoj, for et sint brev. De vil helst at jeg skal kjøpe bøkene for 150 kr stk. Men så bra var de ikke.

Så jeg skal inn å be om nåde i morgen tidlig. Jeg har så lyst å skylde på min mann, si til damen bak skranken at han faktisk nektet meg å levere tilbake de bøkene. Eller kanskje jeg skal si at grunnen til at bøkene ikke er levert i tide (en gang i mars) er fordi min mann ikke har tatt sitt ansvar å minnet meg på å levere de tilbake. Og det er jo faktisk sant.

Sjansen er stor for at jeg legger bøkene på et beige bord i et hjørne og springer som faen. Og øverst i bunken ligger det en lapp der jeg lover lover lover at jeg aldri skal låne bøker mer i hele mitt liv.

Vår i luften

mai 19, 2010

Å se, mamma! En knullgal sommerfugl!
Ja se, en knallgul sommerfugl.
Ja, jeg sa jo det.

Observatør

mai 19, 2010

Fra kjøkkenet har jeg oversikt over en liten lekeplass gjennom et fint lite vindu. Jeg kan se når Lillesøster legger seg på bilveien, og når Storebror prøver å lure sin søster til å spise stein. Da åpner jeg mitt fine lille vindu og brøler. Det morsomme er at de ikke ser meg.

Hvor kommer mammas stemme fra? Kanskje fra himmelen? Er hun i øret mitt? Har hun blitt usynlig? Magisk mamma med streng stemme.

Nå har det seg slik at det finnes en gutt som er litt eldre enn Storebror, som også bruker å være på lekeplassen. Han sprer frykt blandt barna, banner og truer med juling til alt som rører seg. Alt dette ser jeg fra mitt lille vindu. Men jeg brøler ikke. Jeg observerer: Jeg ser Storebrors frustrasjon. Jeg ser at han argumenterer. Jeg ser at han blir sjokkert. Jeg ser at han blir sint.

Og han aner ikke at han holder på å samle inn verdifull erfaring til framtidens mange bøllekonfrontasjoner.

For bøller møter man hele livet. De finnes overalt. Jeg vil lære mine barn å takle det. Selv. Jeg diskuterer gjerne med Storebror når han vil prate om den større gutten. Og prøver å ikke legge for mye av mine egne vurderinger i hans beslutninger. Jeg vil at han skal prøve selv, jeg tror han vokser på oppgaven. Han har selv kommet fram til at hans neste taktikk er smil vennlig og ignorer. Kanon idé, synes jeg. Litt Ghandi over den.

Lillesøster ligger på bilveien så hun har ikke fått med seg verken trusler eller gode taktikker. Men en dag blir det hennes tur til å stå foran bøller. Om hun velger smil vennlig og ignorer -taktikken skal være usagt.

Kvinnelist

mai 19, 2010

Periodevis har vi urolige kvelder. Nå er det lyst og varmt, og Lillesøster vil ikke legge seg i sengen. Alle dukkene skal høylytt spontanelskes, og jo mer Storebror roper fra andre rommet dess mer elsket blir dukkene.

Hun bråker, han gauler, vi kjefter. Ikke bra.

Jeg tok opp dette ved frokosten, passet på å ta fram en pedagogisk «vi», VI må være stillere på kvelden, og hva kan VI gjøre for at det ikke skal bli så tullete.

Storebror foreslo at vi stenger inne Lillesøster på kvelden og slipper ut henne på morgenen.
Men Lillsøster mente at om vi alle vi andre bare kan passe våre egne saker så hun får leke seg ferdig så løser alt seg av seg selv.

Det morsomme var at Lillesøster først var enig med sin kloke Storebror. Men så utviklet hun idéen og endte opp med et forslag som passer bare henne. Kvinnelist, i skjønneste praksis.

Konklusjon

mai 18, 2010

Har jeg menneskekjelett, eller er det muligens et dinosaurskjelett jeg har her inne? Hun trykker på sin myke mage, og fastslår til slutt at det nok er et godt gammeldags menneskeskjelett som gjemmer seg der inne.

-Tenk, så mye jeg vet.
Hun gjesper lenge, snur seg og sovner.

Manneangst 2

mai 16, 2010

Jeg griller. Min mann har inntatt fosterstilling blandt potteplantene, jeg aner hans angstfyllte ansikt gjennom vinduet. Han er ikke redd for svidd kjøtt. Det er vi overhode ikke fin på her hos vårs. Nei, han er redd for at naboene skal se at det er jeg som er grillmester i vår familie, og ikke han.

Og dermed slå hull på den hundre år gamle myten om at det bare er menn som kan grille, at det behøves mot, muskler og skjegg for å snu kotelettene tre ganger.

Ingen fare for at naboene avslører oss. Røykteppet fra vår veranda er så svart at alt man ser er et par hvite legger av typen unisex som står i en unaturlig stilling borte ved grillen.

Svart røyk, altså. Hvordan klarte jeg det?