Fine dager

I går gikk vi på restaurant. Man kan vel kanskje synes at det ikke er mye å blogge om, men det er virkelig ikke noe vi gjør ofte. Ikke fin restaurant med nystrøket duk og imponerende vinkart, hvertfall. Nystrøket nystruken nystykt. Sorry, mamma. Jeg vet ikke hvordan det staves engang.

Vi var på vårt aller peneste. Nybadede og finkledde, alle fire. Spiste og drakk, sukket og mmmmet. Lillesøster sto på bord, og fant en annen familie som virket mye mer interessant enn hennes egen. Som vanlig. Og storebror spydde og ble noe snurt for at all den gode, dyre maten gikk rett i asfalten utenfor restauranten. Ikke helt uvanlig, det heller. Knuste flasker gjorde vi også, før vi kjørte hjem og danset litt på kjøkkenet.

Det hender ikke veldig mye her midt i ferien, som dere ser. Vi bare er. Visst er det fint?

I morgen skal jeg blogge om at jeg har en stol ute på verandaen som jeg vurderer å sette litt på skrå.

For en tullejente!

Singstar

Se for dere en mamma og pappa som har kjøpt ps3 til familien, og over et halv år senere synes det er på tide å kjøpe spill også. Se for dere at de surrer rundt i spillbutikken, uten den mildeste aning hva som er bra, morsomt og «in». Det eneste de vet er at alle spillene er ekstremt dyre. Se for dere at mammaen med sine innebygde rabatt-sensorer oppdager et syngespill til 198,- inkl. to mikrofoner.

Vi kjøpte spillet og gikk tyst ut av butikken.

Se for dere en trøtt familie på fire sittende i en stor sofa sent på kvelden. Barna stirrer tomt ut i luften, gjesper av og til. Mamma og pappa holder hver sin mikrofon. De synger unaturlig og hakkete, av og til høyt og av og til mumlende og lavt. Grunnen til at spillet var så billig var alle sangene var fra High school musical. Det er tydeligvisk ikke så in lengre. Og vi har aldri hørt en eneste en av de. Hvor lenge må man synge for å forsvare 198,- SEK?

Jeg vant hårfint over min kjære. Mulig det var fordi han sølte kaffe på seg under refrenget, og måtte ta en pause.
Uansett. Her er teksten vi sang:

«Life is just a party so come as you are.
Dress it up or dress it down, never forget your guitar.
Just be courageous, this styles contagious
Everyone can rock out like a superstar.»

Heimatt

Tilbake etter vår fantastiske norgesturné.
Firehundre mil har vi kjørt, kan dere tenke dere.

En million rare, fine opplevelser, her er et lite knippe:

Vi har lagt tett sammen i et lite telt i Jotunheimen og hørte kubjeller langt borte.
Vi har stått med hendene i lomma og pratet mainnskit med en gammel fisker, en regntung ettermiddag på en brygge på Halsa.
Vi (noen av oss) har muntert tisset på en bidet på hotell i Steinkjer.
Fra et svaberg i Arendal har vi sett på VM i Offshore, og undret over motivet til galskapen.
Trondheim kjørte vi elegant forbi. Det var ingen som måtte tisse akkurat da, og det får man passe på å dra nytte av.

Vi har kranglet i bil. Sovet i bil. Furtet i bil. Sunget i bil. Feilparkert. Rettparkert. Pakket inn, pakket ut. Lest kart, drept knott, sølt kaffe, kysset, klemt, klappet og strykt.

Nå er vi hjemme.

Åndelige forberedelser

Min kjæreste mann har et rituale han gjør når ting hoper seg opp,
og det skal pakkes, bæres og gaules.

Han vasker bilen.
Les: Renser sjelen.

Og nå sitter han vel i en eller annen automat i Stockholm med lukkede øyne,
en kopp kaffe og et åndelig lite smil.
For her er han ikke.

Håper han finner ro i sjelen. For nå reiser vi snart.
Sees om en lang liten stund.

Solstikk?

Tirsdag reiser vi til Helgeland.
Jeg gleder meg til lyset. Og fargene på havet. Og de vakre stenene. Og verdens fineste dialekt.

I dag har jeg juli-julevasket hele huset.
Det har jeg gjort selv om faren for at det ligger et fint lag med støv og pollen over hele huset når vi kommer hjem igjen er overhengende.
Så spør ikke meg hva det er jeg holder på med.

Kan det være samme logikk som når man tar på seg sine fineste truser og tenker at nå er jeg hvertfall pen i tøyet om jeg skulle bli påkjørt og havne på sykehus? At jeg vasker huset fordi at OM jeg skulle finne på å rømme blandt lyset, vakre stener og verdens fineste dialekt, og min mann plukker opp en blid og rund blåbærplukker på vei hjem, og de kommer inn døren, da skal det ihvertfall lukte reint?

Lange, rare setninger. Artige tanker. Koko dame.

Rollin’ rollin’ rollin’

Nyss kommet hjem fra en fasinerende strandtur.
Høy konsentrasjon av søte, ti-elleve år gamle tiskeviskefnisejenter med fine bikinier akkurat der som vi satt.

Eller, satt og satt.

Storebror rullet med vrengte øyner rundt i noen busker i nærheten.
Granbar, maur, gamle plastposer, gress.
Rull rull.

Han ble uvel av all rullingen, vi gikk hjem tidligere enn planlagt.

Kommer det fiffigere flørtestrategier med alderen?
Håper da det.