Brilliante kneskåler

Som alle (min nære familie, fjerne familie, venner og bekjente, naboer og postmenn, butikkansatte og Jehovas Vitne) vet så springer jeg jo litt i hytt og pine på kveldene. Jeg nyter virkelig denne tiden med meg selv, synes at jeg er et utmerket selskap. Det er jo en forholdsvis ny oppdagelse dette her, at jeg kan springe. Det hadde jeg virkelig ingen anelse om.

Konsekvensen av at jeg sto stille å røkte sigaretter hele nittitallet (mens min mann antagelig sprang maraton etter maraton, var med i svenske mesterskap i langrenn, orientering og det som verre er), er at jeg har fine, ubrukte ledd og kneskåler. Og det har ikke han.

Han skuler skrått og misunnelig på mine fine ubrukte knær og sier at jeg er som en gammel bil som har stått inni en garasje i femti år og har gått usle fem kilometer på spedometeret. Eller turtelleren. Eller hva det nå er man ser på når man vil vite hvor langt bilen har gått (min mann himler med venstre øyet igjen).

Klar det var planlagt fra min side, det der med siggen og den sjarmerende apatien på nittitallet.

Et steg foran.

Reklamer

3 kommentar to “Brilliante kneskåler”

  1. Elisabeth, innerst i veien Says:

    Hå, hå, en godbit av en lekker bil altså. Sikkert ikke det dårligste komplimentet en kan få. ☺

  2. Marit Says:

    Heeelt genialt, akkurat nå, så skulle jeg ønske jeg hadde droppet de daglige joggeturene på asfalt jeg hadde som 14 åring…. Luuur var du:):)!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: