Nitten komma kilo

Lillesøster veide magen sin i dag. Det gjorde hun lett ved å legge seg på badevekten med framsiden ned, og holde armer og bein borte fra gulvet. Morsom og rar vippet hun fram og tilbake.

Akkurat som jeg trodde, sa hun til seg selv. Nitten komma kilo.

Og i går leste hun og pappa bare trettifire striper med Karlsson på taket, og i dag sprang hun en meter med sin beste venn.

Jeg prøver å utnytte hennes noe abstrakte forhold til tid og tall ved å hardnakket påstå at jeg er 28, tjener hundre tusen i måneden og veier 50 kilo.

Men det tror hun ingenting på.