Oi. For et bloggtørke. Finnes ikke en tanke jeg vil dele med verden. Ikke en eneste fjottete hendelse, ikke universets minste fjert skulle jeg ville dele med et eneste menneske om dagen.
Jeg skylder på min mann, som vanlig.
Ikke det at han har gjort noe uvanlig, men det er så deilig å skylde på han. Ukomplisert og smidig.
Så kom ikke drassende til meg med spørsmål om dette helsikes bloggtørket.
Ring han. På tide han tar litt ansvar her.
mammatanker.wordpress.com 
august 17, 2010, kl. 17:46 |
Synes du er god til å holde det gående, du har gode innlegg dag etter dag! Noen ganger må man gjennom litt bloggtørke….Jeg har vel førti innlegg liggende, i tilfelle jeg skulle få skrivestopp…
Ha en super kveld!
september 7, 2010, kl. 08:09 |
Du, det var en glimrende idé. Jeg skal lage meg et lite lager….thanx /klem
august 18, 2010, kl. 11:26 |
Du demostrerer et utmerket eksempel på den fundamentale attributasjons feil.
september 7, 2010, kl. 08:09 |
Jaha?