Vendetta

Jeg mener at hevn er et ganske så undervurdert verktøy i livet. For meg hjelper det veldig å hevne meg på min kjære, og jeg kan gå fra sur til middels godt humør på bare sekunder etter en frekk liten hevn.

Grunnen til at jeg fortsatt er elsket av min mann, tross hevnaaksjoner i øst og vest er at han ikke helt vet om mine smygangrep. For eksempel vasker jeg gjerne de dyre, franske kokkeknivene hans i oppvaskmaskinen hvis vi har kranglet. Au, sier knivene. Hehe, sier jeg. Så fort du ble glad igjen, sier min elskede.

For meg handler det ikke om at han skal oppdage hevnen. Det rekker i massevis at jeg vet. Nå kom jeg plutselig på at jeg har vasket en av hans bedre skjorter på 60 grader engang, etter en saftig krangel. Men det var bare jeg som merket at kragen liksom døde litt den dagen.

For alt jeg vet gjør han også slike ting mot meg i det stille. Jeg finner ofte klinkekuler i skoene mine på morgenen når jeg skal gå ut. Ser for meg hans snikende kropp i mørket, kvart over tre på natta, med en kule i hver hand. Og det tilfredse ansiktet hans når han legger hodet på puten igjen etterpå.

Men det er bare indisier fra min side. Alle er jo ikke som meg. Det er det jo faktisk bare jeg som er, når jeg tenker nøye etter.