Det viktigste med fotball

Storebror øver på mål-gester på kjøkkengulvet. Altså hvilket kroppspråk, ansiktsuttrykk og lyd han skal velge ved eventuelle mål i kommende fotballkamp.

Akkurat nå heller det mot viftende hender i ørehøyde, gapende munn, vrengte øyner og ingen lyd i det hele tatt. Sjarmerende synes jeg. Men tenker i mitt stille sinn at hadde han lagt ned like mye tid på å øve på å skåre mål som å øve mål-gester så hadde det kanskje av og til blitt…ja, mål, rett og slett. Men det skulle jeg jo aldri si. Om Storebror mener at suksessen ligger i de viftene hendene i ørehøyde, da er det det som gjelder. Og jeg klapper, hoier og heier, som vel er det viktigste man gjør som forelder.

Klapp, hoi og hei.

Reklamer

2 kommentar to “Det viktigste med fotball”

  1. Elisabeth, innerst i veien Says:

    Han kan være inne på noe. Jeg starta min operasangkarriere som fireåring med å øve på å neie og ta imot applaus….ja, jeg øvde nok ikke godt nok for jeg ble jo aldri operasanger da. ja, ja.

    • B Says:

      Hihi…men du kanskje jobber med noe annet der du får være i sentrum? Har lest at er man ekstrovert så forblir man det hele livet. Og omvendt. /klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: