Jeg og Storebror sitter tett sammen i sofaen og titter på et klipp på youtube.
Om og om og om igjen.
Kort fortalt er det Inters trener Mourinho som bytter lag til Real Madrid. I det han forlater klubbhuset i bil får han øye på Interspilleren Materazzi som står der og er veldig lei seg. Bilen med Mourinho bråbremser og han springer ut. Og så blir det så rørende, synes Storebror og jeg. Tårene renner og renner.
Jeg tror vi begge gråter fordi det handler om å bli forlatt, å forlate, å trøste og å bli trøstet. Det er noe «daddy is leaving» over det hele som går rett i hjertet både på en sønn og en mamma.
Storebror tilleggsgråter nok for at alt blir trist og anderledes i Inter nå nå når Mourinho er borte.
Jeg tilleggsgråter fordi min sønn er helt oppløst i tårer. Og, kom jeg plutselig på, for at det egentlig er ganske trist at jeg lar meg rive med av fotballgreier på denne måten. Det er jo virkelig til å grine av.
Vil du også gråte om og om igjen kan du se klippet her.
september 16, 2010, kl. 11:41 |
Oj, nå sitter jeg på jobben og griner. Og jeg som akkurat skulle hente meg kaffe…
september 20, 2010, kl. 12:09 |
🙂 /klem
september 17, 2010, kl. 08:30 |
This is great, my friend. And you know what? I love Italians!!!! They’re not afraid to show emotion…. Why are we? Crying is ok — for you, for your beautiful boy, for all of us!!! Hugs! 🙂
september 20, 2010, kl. 12:09 |
You are so right. Lets meet soon and laugh (cry?) again, Im allways filled with great energy after our little meetings 🙂 /klem
september 17, 2010, kl. 10:47 |
Så utrolig fint, egentlig.
september 20, 2010, kl. 12:02 |
Ikke sant? Kanskje det er for at det er ekte følelser at man blir så berørt…/klem
september 20, 2010, kl. 17:52 |
Dette var jo faktisk veldig rørende:/
september 24, 2010, kl. 08:59 |
Ikke sant?