Menn i rør

De siste par døgnene har jeg grått 33 ganger. En gang per chilensk gruvearbeider som smilende kommer opp av bakken i et rør. Når jeg tenker etter så gråt jeg også når røret var 700 meter under jorden og mennene forlot gruven, en etter en. Det blir 66 gråterunder. Pluss alle de rørende scenene når røret ble senket ned for å redde en ny mann. Og backstagebildene fra sykhuset. Og syngingen. Og alle koner, elskerinner og mødre som hadde pyntet seg så fint. Det var noe fødselaktig med det hele. Og da gråter jeg alltid. Og jeg tenker på så utrolig tøffe og modige de mennene er. Tøffere enn alle Frencher og Molander i hele verden.

Det ble pluss minus 231 gråtingser på meg, altså.
Ikke verdens mest effektive dag på jobben i går. Men veldig bra for huden har jeg hørt.

 

 

Reklamer

3 kommentar to “Menn i rør”

  1. My Says:

    Fantastisk, fantastisk beskrivelse! Jepp, eg blei heller ikkje berre rørt, eg hulkegrein! (faktisk så såg eg litt tårer hjå ein person til, som eg bur i huset med…. 😉

  2. Bergljot Says:

    Ja, det var sterkt. Vi hulket litt her i gården også…

  3. Elisabeth, innerst i veien Says:

    Ja, vanskelig å sette seg inn i hvordan de gutta der må ha hatt det nedi det hullet i 70 dager – og for et sjokk det nok er å komme opp igjen. Jeg snufsa litt selv i kveld da jeg så Kristin Skogheim på besøk hos Bettan og Bettan snakket varmt om sin avdøde venn Jan Werner.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: