Menn i rør

De siste par døgnene har jeg grått 33 ganger. En gang per chilensk gruvearbeider som smilende kommer opp av bakken i et rør. Når jeg tenker etter så gråt jeg også når røret var 700 meter under jorden og mennene forlot gruven, en etter en. Det blir 66 gråterunder. Pluss alle de rørende scenene når røret ble senket ned for å redde en ny mann. Og backstagebildene fra sykhuset. Og syngingen. Og alle koner, elskerinner og mødre som hadde pyntet seg så fint. Det var noe fødselaktig med det hele. Og da gråter jeg alltid. Og jeg tenker på så utrolig tøffe og modige de mennene er. Tøffere enn alle Frencher og Molander i hele verden.

Det ble pluss minus 231 gråtingser på meg, altså.
Ikke verdens mest effektive dag på jobben i går. Men veldig bra for huden har jeg hørt.