Jaha jaha. Jeg har nappet øyebryn. De er veldig kontinentale nå, kan jeg bare fortelle. Og jeg har pusset sko, uten å fortelle min eks-offiser av en mann at jeg aldri har gjort det før. Han skulle dø av skam. Jeg har instruert barnevakter og renset handvesken for ispapir, grus og ICA-kvitteringer. Så nå er alt klart, og jeg sitter her å slapper av med skattelistene. Jeg sjekker alle mine ekser, for å se om det var smart eller usmart av meg å dumpe de den gangen. Og så sjekker jeg meg selv, og kan til min store glede se at jeg har tjent tolv kroner i Norge i fjor. Det var interessant. Er det flaskene jeg pantet i Namsos i sommer?
Men nå skal vi ikke snakke om flaskepant, Namsos eller skatt. Nå går denne belladonnaen å legger seg. Hun skal jo ut i verden i morgen. Vi sees på mandag.
oktober 22, 2010, kl. 05:45 |
God tur!
oktober 29, 2010, kl. 13:48 |
Det var det! /klem
oktober 22, 2010, kl. 06:39 |
god tur! heldige du.
jeg tror forresten ikke man skatter av pant. det ville rett og slett vært skikkelig smålig av staten. men dog. man vet jo aldri. angrer du på noen av dumpingene etter å ha sjekket skattelistene?
oktober 29, 2010, kl. 13:48 |
De tolv kronene må være renter på en eller annen konto jeg har i Norge, en eller annen formue jeg har glemt at jeg har…Apropos skattelistene: For å være helt ærlig så har jeg vel blitt dumpet selv flere ganger enn jeg har dumpet. Og om mine (tre) ekser sjekker meg og mine tolv kroner så kjenner de sikkert at de tok rett valg den gangen…/klem
oktober 22, 2010, kl. 11:17 |
Jeg er så glad jeg fant din blogg i dag gjennom susans side… En helt herlig blogg !! Du skriver fantastisk:-) stå på! Jeg kommer garantert tilbake! Klem
oktober 29, 2010, kl. 13:44 |
Så koselig! /klem
oktober 23, 2010, kl. 20:15 |
Ble tipset om bloggen din i går formiddag og har siden da lest litt og litt i hvert eneste ledige øyeblikk! Fantastiske observasjoner og formuleringer du har – har ledd så tårene har sprutet:-) Til stor frustrasjon for de rundt meg selvfølgelig – men har delt med dem også. Har heldigvis en liten pc, så jeg bærer den rundt med meg mens jeg leser gullkorn etter gullkorn til både gubben og eldstejenta på 15. De ser merkelig nok ikke humoren like godt som meg….. Men det er vel fordi jeg kjenner meg igjen.
Gleder meg til å følge deg videre – god tur!
oktober 29, 2010, kl. 13:42 |
Så glad jeg blir! Tenk så mye morsomt vi omgir oss med hver dag som vi ikke legger merke til fordi vi raser framover. «Stopp, og observer» maner jeg om hele tiden, som en selvutnevnt hubro…/stor klem