Jante & co

Min slekt på begge sider kommer fra små fiskevær i Nordnorge. Så langt bak man kan skue finner man hardt arbeidende fiskere, og slitne koner i små, værbitte hus med alt for mange barn. Det finnes altså mye styrke i mine gener. For ikke å snakke om ramsalt humor. Det er min historie, og jeg bærer med meg dette med stor stolthet.

Men jeg har også gjennom hele livet lært meg at det finnes «De der oppe» og «Vi her nede». Det kan defineres slik: «De der oppe» tror de er finere enn «oss». De er Storinger. De har antagelig høyere utdannelse, finere jobber, de stiller høyere krav til innhold i hverdagen enn «oss», det skal selvrealiseres og selvuvikles i hytt og pine. De er arrogante, og ser ofte ned på «oss». Mens «vi her nede» skal holde oss her nede. Vi tar jobbene som blir til overs og er fornøyd med det.  Vi forventer ikke at livet skal innholde mer enn andre som er på vårt nivå. Å tro at man «er noe» er det absolutt verste man kan gjøre. Det er ikke gjennom store ord og prekner jeg har lært dette. Mer gjennom handlinger.

Nå har det seg desverre slik at jeg er overbevist om at «jeg er noe». Oppriktig og helt ærlig så tror jeg det. Gjennom min utdannelse og «fine» jobber har jeg lært meg  att det jeg sier, tenker og gjør er viktig. Like viktig som det andre sier, tenker og gjør. Jeg har lært at ulike meninger er berikende, og at de fleste «storingene» er hardt arbeidende, ydmyke og generøse mennesker. «Er noe» blir automatisk oppfattet som «er bedre enn noen». Og det er vel der konfliktene ligger når man vil opp og ut.

Jeg vil ikke ha min forutbestemte plass i livet. Nei takk. Jeg vil være «der oppe». Jeg vil ha et ekstrovert perspektiv i mitt liv -ikke et introvert, for å si det «fint».

Jeg tok en etterutdannelse for et par år siden. Spesialiserte meg, som det heter så fint. Men ingen i min familie har noen gang spurt meg om om den tiden. Ingen vet hva jeg lærte, eller hva skolen het. Jeg har et par ganger uoppfordret fortalt litt hva det dreide seg om, men det har blitt hengende litt flaut i luften, som en fjert ingen vil vedkjenne seg. Og så har vi pratet om noe annet.

Ojoj. Dette var et vanskelig innlegg å skrive.
Men mine funderinger handler nå om mine egne barn. Og at jeg vil at deres vei til et selvstendig, innholdsrikt liv og et fritt tenkende skal være lettere enn hva min reise er og var. De får gjerne bli kaffekokere og lagerassistenter, om det er det som gjør dem lykkelige. Men ikke for at de MÅ. Men for at de har valgt det. Og derfor vil jeg at de skaffer seg et fundament først som gjør at de kan velge. Jeg vil at de skal oppleve ulike perspektiver. Reflektere. Reise. Lytte og bli lyttet til. Selv oppdage at det finnes flere sanninger enn ens egen.

Så den her mammaen kommer til å tvinge sine barn til å ta høyere utdannelse. Ellers blir det baluba. Jeg skal heie hele veien. Jeg skal spørre og grave, lytte og lære, og plutselig dukke opp i aulaen med flagg og bløtkake helt uten grunn. Saltet i mine blodårer, styrken og humoren skal jeg føre videre til mine barn. Men den innprentede tanken om at «vi» ikke skal stille for store krav til livet slenger jeg på bålet. Den stopper ved meg, og finnes ikke lengre.

Reklamer

17 kommentar to “Jante & co”

  1. Lene Kristin Says:

    AMEN!

  2. Heidi Says:

    OJ! Jeg pratet om AKKURAT dette med R for ti minutter siden! At et av mine mål som mamma er å se mine barns talenter og styrker, og framelske og «presse» dem til selv å se det. Til å få trygghet i at de kan minst like mye som andre. Jeg har tenkt mye på dette i det siste. Hvem så meg og mine styrker da jeg vokste opp? Janteloven var for mye tilstede, og det var få som oppfordret oss til å stå fram, til å skille oss ut. Alle skulle være like.

    Da jeg hadde en veldig tidlig og veldig koselig prat med husets fireåring her en morgen snakket vi om hva hun ville gjøre når hun ble voksen. Kanskje hun skulle bli danser, eller skrive historier? Som hun sa: Det er vanskelig å vite, mamma, for jeg flink til så mange ting.

    Veldig fint innlegg, og nesten skremmende at det kom akkurat nå når jeg surrer med de samme tankene. Klem!

    • B Says:

      Klem klem klem klem, vi tenker likt! Det er lov å steke vafler på en kafe hver eneste dag i 35 år om man vil, men det er jaggu meg lov å bli ingeniør også. Fireåringens sitat skal du brodere i korssting (heter det det?) og henge på veggen…/klem en gang til

  3. My Says:

    Fantastisk! Der traff du spikeren, veldig. Har fundert ein del på dette sjøl. Og kvifor er det slik at ein må «justera» utsagna sine dersom ein snakkar med folk som har valgt annleis enn ein sjølv? -om du forstår. Det er sjeldan gjensidig…. Kjenner òg til menneske som kviskrar og talar lågt om ein doktorgrad, hadde det vore meg/mine barn, så hadde eg flagga det-HØGT! 🙂

    • B Says:

      Jeg forstår akkurat hva du tenker. I deler av min familie er for eksempel ordet «»karriere» uttalt med en overdrevet snobbete stemme…:-), som om det var noe som ikke hører hjemme på vårt «nivå». Men å gjøre «karriere» er ofte veldig morsomt! Og det beste er jo at mange flere dører åpnes, både inn i en selv og ut mot verden og livet. /klem

  4. karin Says:

    satt i går kveld og leste alt i bloggen din.rene romanen og såå godt skrevet.takk for at du setter ord på alt dette vi mammaer tenker!
    linket til deg på min blogg,dette må flere lese!
    keep up the good work
    klem fra virkelig beundrer!!karin

  5. Hasigamas mamma Says:

    Flott og viktig innlegg! Det er vel mange av oss som er oppvokst i distriktsnorge som kan kjenne oss litt igjen dessverre, men jeg har heldigvis fått støtte fra mine nærmeste for de fleste valgene jeg har gjort.
    Når det er sagt, håper jeg du husker at du ikke ville forbli «der nede» når ungene dine blir større, og ønsker noe annet enn deg… for det er jo faktisk ikke sikkert at 16 åringen din har en drøm om høyere utdannelse….kanskje vil han/hun heller gå i lære for å bli tømrer… eller vil dra på havet? At vi gjør barna våre trygge på seg selv og sine valg er vel noe av det aller viktigste vi som foreldre skal gjøre, synes jeg, ikke tvinge dem til høyere utdannelse uansett, istedet for å velge ikke-boklig lærdom… da er jo du med på å fortsette å stigmatisere og «dele» samfunnet i to… 🙂
    Ønsker deg ei fin helg sammen med dine kjære!
    Hilsen fra ei MED høyere utdannelse 🙂
    Lise

    • B Says:

      Jeg er så enig med deg! Vi har vel alle sett tragiske resultat av foreldre som skal realisere seg selv gjennom sine barn! Det gikk nok litt fort når jeg skrev, og «tvinge mine barn» høres jo ikke kjempebra ut 🙂 Det er klart de får velge det de vil. Men jeg vil gjerne at de blir «noe», og det kommer jeg ikke legge skjul på. Akkurat som jeg gjerne vil at de spiser sunt, er snille mot andre mennesker og ikke drikker øl før de er 18. Eller kanskje helst 27. Poenget med innlegget var vel mer at jeg vil at de skal kjenne at de kan gjøre hva de vil, og at det finnes ingen dører som de ikke kan åpne. Stor klem og takk for kloke tanker!

  6. tvilling Says:

    Hei.

    Norge var et fattig land for noen generasjoner siden. Hvis man bodde i utkant Norge på den tiden, så var nok hverdagen nokså annerledes enn den vi lever i 2010. Jeg tør påstå at hvis man hadde samme mulighet til selvrealisering og utdanning på den tiden som vi har i dag, så ville verden ha sett annerledes ut. Det var sikker mange filosofer, kunstnere og vitenskapsmenn (og kvinner!!) som jobbet seg til døde i en ung alder for å kunne brødfø sin familie. de hadde ingen valg. Men vi har heldigvis et valg, og jeg tør påstå at vi har dette privilegium takket være alle de som levde før oss, som sikkert tenkte mens de fisket på Lofoten i vinterstormene, eller satt i et iskaldt lite trehus alene med 9 unger, at jeg gjør dette slik at mine etterkommere skal få et bedre liv.
    Jeg vil si dette til mine barn, så får de selv velge hva slags vei de ønsker å følge i livet. Jeg hadde forresten blitt kjempeglad hvis en av mine sønner ønsker å bli fisker.

    • B Says:

      Absolutt. Som jeg skrev er jeg veldig stolt av den delen av meg, og kommer alltid til å ta den med meg med stolthet. Og som du skrev, hadde man hatt samme valgmulighet dengang som vi har i dag så hadde nok mange valgt anderledes.

  7. Pia Says:

    Godt skrevet! Og jeg er enig med deg.
    Jeg tar det liksom som en selvfølge at de kommer til å studere, jeg da – men akkurat hva de skal studere, og hva de vil bli, er opp til dem. Som du skriver – vil de bli kaffekoker fordi de faktisk ønsker det, og vil trives i den jobben , heøt flott. Men å gi opp, ikke bruke de evnene og mulighetene de har, fordi de ikke gidder – nei, det liker jeg ikke! Så får vi se da, hva de ender opp som. Jeg legger ingen prestisje i dette – vil faktisk at de får et godt liv;)

    • B Says:

      Ha! Det der kunne vært jeg som skrev! Det er akkurat det jeg mener. Det er ikke prestisje, bare at man gjennom sin egen livserfaring ser alle de dørene som åpnes om man har et slikt fundament i bunnen. Klems

  8. Lias_mamma Says:

    Jeg leser og leser, og jeg merker at dette gikk rett inn i hjertet. Brodern og jeg har ikke giddet å streve etter «høyere mål» noen gang, vi ville ikke ta tak i de delene i livet som krevde noe mer av oss. Jeg valgteå skaffe meg en utdannelse nå i voksen alder. Men den veien har vært tyngre å gå for meg enn for mang andre, der merker jeg i alle delene. Jeg hadde i ungdomsårene behøvd en dytt fra noen som sa til meg at jeg skulle kjempe. Man kan jo ikke tenke for mye på det som hendte bare passe på at man dytter sine barn «oppover». Min samboer har alltid hatt noen som oppfordret hn til å bruke sin hjerne og sine skillst på riktig måte. at han ikke skulle ta de mest lettvinte løsningene. Jeg er så enig, og jeg vil at lvår datter også skal se seg selv som VIKTIG!
    Takk, jeg leser videre! Hilsen Monica

    • B Says:

      Ja, du har forstått hva jeg mener. Jeg skal også dytte mine barn oppover! Det med å ikke alltid ta den enkleste veien, men av og til kjempe for noe er viktige ting jeg vil at mine unger skal forstå verdien av. /klem

  9. Eva Langslet Says:

    Jeg oppdaget bloggen din i går, og har lest og lest. Du skriver nydelig om store og små ting, og jeg er kjempeglad for at du deler morsomme, kloke og triste tanker. Kudos til deg, himmelfisken, jeg er glad for at du ser opp og utover. Slike som deg gjør verden til et bedre sted!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: