Heldige merra

Her sitter jeg med Macen i fanget, o´herlige søndag. Plutselig har jeg en liten jente bak meg som klapper meg på håret, stryker meg på nesen, hvisker i øret mitt at jeg snart skal få gå ut.

Takk for kjærligheten, sier jeg og lener meg inn mot hennes lille mage.
Hysj, mamma. Du er en hest. Og hester prater ikke.
Hun stryker meg igjen kjærlig over mulen.

Snart skal jeg strigles og få på meg sadel i form av en nuppete sofapute på hodet. Man får jo bruke det man har. Og ta det man får. Av kjærlighet, mener jeg.

Reklamer

Én kommentar to “Heldige merra”

  1. Elisabeth, innerst i veien Says:

    Nydelig hverdagslykke. ☺

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: