Storebror tar bussen til fotballtreningen. Etterlater seg en bred stripe med rot gjennom alle rom: strømper, fotballblader, bukser og t-shirts og alt avsluttes med et banaskall i yttergangen. Hadet, roper han. Han er så stor og selvstendig, spytter på skrå og har eget busskort. Glem ikke å dra i snora når du skal av bussen, roper jeg tilbake. Han smeller igjen døren, og etter fire sekunder går den opp igjen:
Hvilken snor?
Akkuratja. Man drar ikke i snorer nå for tiden. Man trykker på knapper. Herregud, jeg bruker ord og uttrykk som de under tjue ikke forstår. Spille en plate. Spole midt i filmen. Slå på luren. Legge på telefonen. Fremkalle bilder. Veive igang bilen…(nei, der gikk jeg for langt).
Men retro, det er jeg. Og retro er alltid på mote. (heter det på mote nå for tiden?)
mammatanker.wordpress.com 
februar 2, 2011, kl. 17:23 |
Hi-hi! Ikke lett å skjønne at noe fra vår generasjon virker gammelt og uforståelig for ungene.
For noen år siden prøvde jeg å lese Anne Kat. Vestli’s Aurora for en av ungene, men jeg ga opp. Jeg måtte jo forklare alt hele tiden. Alt som før var kontroversielt med Aurora’s familie, er jo helt normalt nå – som f.eks. at far vasker og lager mat, mor kjører bil og jobber som vaktmester :o)
februar 4, 2011, kl. 08:52 |
Nettopp! Karlsson på taket er helt likt, far går på jobb, mor steker kjøttboller.
februar 2, 2011, kl. 19:02 |
Trur det heter fæsjn. 😉
februar 4, 2011, kl. 08:55 |
Fæsjn er et brillefint ord. Er dette «in», sa jeg til Storebror og pekte på en forferdelig trøye i butikken. Han fattet ingenting….
februar 2, 2011, kl. 21:39 |
Ungene nå til dags har et helt annet vokabular enn det vi hadde, vettu. De spør sine fedre om å brenne en CD. Laste ned musikk. Ja ja, vi kjøper CD-er til jentene også da. Problemet er jo at alle cover knekker! Det problemet har vi i alle fall ikke når vi laster ned musikk til iPoden!
februar 4, 2011, kl. 08:57 |
Ikke lett å følge med på utviklingen. Så at Sigvart Dagsland i et intervju sa at at han hadde stor tro på CDen og at han kom ihvertfall til å kjøre i det formatet for all framtid. Han gjør som meg, kniper igjen øynene og nekter å være med på utviklingen.
februar 2, 2011, kl. 21:43 |
he he, ja du kjenner det med alderen du også? Hva med bevegelsen «tappe fingeren på venstre håndledd»? Ingen unger skjønner at de da skal forte seg, de har klokka på mobilen, ikke på håndleddet.
februar 4, 2011, kl. 09:02 |
Hihi…eller ringe-bevegelsen, når man (i luften) slår nummeret på tall-skiva i med den ene handen og holder telefonrøret med den andre handen.
Har dette bokpotensiale? Lydbok? CD-rom? VHS?