Hvem kommer?

Gutt eller jente? Er vi heldige får vi vite det i dag. Vi gjetter vilt ved middagsbordet, og kommer med forslag. Lillesøster håper og tror det er en lillebror som ser prikk lik ut som henne. Storebror vil gjerne ha en lillesøster som kan sparke en ball like bra med venstre som med høyrefoten. Det som blir det beste er at nå er vi fire, altså alltid to mot to i alle uløselige konflikter vi demokratisk skal stemme i:

Champions League eller Idol? 2-2
Glitterrosa eller mørkeblå? 2-2
Langrenn eller sjokoladepause? 2-2

Og nå kommer det en som skal gjøre at vi alltid kommer til å ha et vinnende lag i våre konflikter. Så jeg håper på en generøs sosialdemokrat med sansen for det gode liv. Med et imponerende sovehjerte.

Fine unge

Jeg titter gjennom vinduet på Storebror som er på vei til skolen. Han fester sykkelhjelmen mens han ubekymret synger på et eller annet. Sekken er tung, han har fått for seg at han skal ha med seg tre par sko til skolen hver dag: et par for eventuell springing, et par for fotball og et par veldig komfortable hvis han skulle få for seg å bare sløve rundt i skolegården. Når han skal kaste seg på sykkelen kommer han bare halveis med foten som skal over setet, buksene er tydelig for trange. Han har sluttet å synge nå, og med den baktunge sekken prøver han et par ganger til, men blir igjen stoppet av buksenes begrensninger. Mor står å klukker bak gardinene. Han springer til slutt inn og bytter til veldig mjuke bukser, jeg hører han synge igjen mens han tester spagaten over sykkelsetet. Han har vokst i vinter. Jeg ser det nå. Lange ben og armer. Vi får ta en handletur snart, tror jeg.

I full fart til skolen nå, fine unge.

Fine unge

Jeg titter gjennom vinduet på Storebror som er på vei til skolen. Han fester sykkelhjelmen mens han ubekymret synger på et eller annet. Sekken er tung, han har fått for seg at han skal ha med seg tre par sko til skolen hver dag: et par for eventuell springing, et par for fotball og et par veldig komfortable hvis han skulle få for seg å bare sløve rundt i skolegården. Når han skal kaste seg på sykkelen kommer han bare halveis med foten som skal over setet, buksene er tydelig for trange. Han har sluttet å synge nå, og med den baktunge sekken prøver han et par ganger til, men blir igjen stoppet av buksenes begrensninger. Mor står å klukker bak gardinene. Han springer til slutt inn og bytter til veldig mjuke bukser, jeg hører han synge igjen mens han tester spagaten over sykkelsetet. Han har vokst i vinter. Jeg ser det nå. Lange ben og armer. Vi får ta en handletur snart, tror jeg.

I full fart til skolen nå, fine unge.

Rock & roll

Tenk deg at du er en stor lastebil. Og så tømmer du 67 poteter på lasteplanet. Så kjører du som en biltyv hit og dit, sving og sveiv. Sånn kjennes det i magen. Jeg er da lastebilen, og mitt lille barn er de 67 potetene som ruller rundt. Dirre gjør det også. Sånn: Drrrrrrdrrrdrrrrrrrrrrr. Fatter ikke hva som hender der inne. Men det er veldig morsomt å være meg for tiden. Ultralyd på torsdag. Håper på et bra potetbilde.

Vi deler på godene

Av og til er jeg sur for at jeg tar alt husarbeidet, og av og til er min mann sur for at han tar alt husarbeidet. Det vil si at vi deler ganske likt på faenskapen her hos oss. Vi bruker å byttehandle oss i mellom. Jeg er god på det. Vil du ta kjøkkenet etter middag pluss henge klær, betale regninger og støvsuge, eller vil du gjøre Lillesøster klar for kvelden, spør jeg så forførende jeg kan. Han velger ofte det første. Men av og til veksler vi og da er det faderen som får i oppgave å fange inn Lillesøster med lasso, kneble henne og bære henne inn på badet. Jeg hører at han stille og rolig spør henne om kveldens tannbørsting skal bli trivelig og gapende eller om hun har tenkt at den skal bli utrivelig og full av krangel og bråk. Hun tenker seg alltid om et par sekunder der, den lille fine damen. Men velger som oftest den trivelige varianten. Og så blir det trøbbel likevel fordi hun skravler så skrekkelig at pappan til slutt sier hyssssssssj! Hun blir forbannet og skriker du bestemmer ikke over meg, kniper igjen den vakre lille munnen og legger armene i kors. Da får man prøve  få henne til å le. Eller klemme på bollekinnene. Eller gjespe høyt og håpe det smitter.

Og av og til skinner kjøkkenet, klærne er på tørk, regningene betalt og gulvene makaronifri før man er klar med Lillesøsters kveldsrituale.
Og når hun har sovnet fniser vi over denne fantastiske stageita av en datter vi har fått.

God bok

Min mann har en fasinerende egenskap, han kan sitte å lese en bok mens alle vi andre lever livet rundt omkring. Vi skravler, spiller musikk, ler og bråker. Han merker ingenting. Det finnes bare han, boken, snusen og kaffekoppen. Jeg har alltid påstått at innerst inne så er han en enstøing, og jeg er nesten sikker på at han innimellom slagene drømmer seg bort til en ungkarsleilighet med…ja, det blir jo seg selv, en bok, snus og god kaffe. Men det som er så bra er at han virkelig sitter der i bråket, og er helt for seg selv. Han hverken hører eller ser et eneste menneske. Så han kjenner seg sikkert tilfreds med sin ungkarstilværelse. Midt i søndagsfamiliekaosidyllen.

Jeg derimot. Skulle aldri i verden kunne fordype meg i en bok med andre våkne mennesker i rommet. Er alt for ekstrovert anlagt til sånt. Jeg får med meg hver eneste lille fjert, fusk, blodsukkerfall, hårfall, fnis og knis. Og svarer på alle spørsmål som stilles. Og ikke stilles.

Lille hjertet, is og fredag

I dag skal barna være med til jordmor å høre hjertelyden til babyen. Eller høre på hjernen, som Lillesøster sa. En fin avslutning på uken. Mulig vi feirer med en is etterpå. Alt er så bra nå. Små spark i magen. Vår. Fredag. Fine unger uten luer og votter. Is i solen.

Nei, bli gravid, sier jeg bare. Ingenting slår det.

Hipp

Jeg så en mamma rundt femti med sin sønn på ca tolv i butikken i dag. Jeg studerte dem i smug. Tenkte at sånn kommer jeg også til å bli når jeg er femti, valsende rundt i butikken med en skravlete halvfjortis i hælene. Jeg rakk å fryde meg over den fine tanken i et par sekunder før jeg ble avbrutt av mammaens klagende stemme. Hun var så trøtt, sa hun til sin sønn. Hun var så trøtt så trøtt så trøtt så trøtt sååååå trøtt. På å handle. På å svare på sønnens mange spørsmål. På køene.

Ops. Det har jeg ikke fundert på. Tenk om jeg rett og slett er for gammel til å være fjortismamma når jeg er femti. Tenk om jeg går der og er så trøtt så trøtt så trøtt. Og sovner på julaften rett etter maten. Og tvinger på ungen stilongs i april. Og har mais på lørdagspizzaen.

Nei, dette må bekjempes. Ingenting er så flott som modne foreldre som desperat prøver å være hippe og øpptudeit. Det er det som får bli strategien.

Oss stjerner imellom

-Mamma, jeg er Beyonce. Hvem er du?

-Øh, da jeg er Alicia Keys.

-Ok. Hei, alassjikisja! Hva gjør du?

-Men hei Bionsei! Jeg spiser cornflakes.

-Jaha! Er det godt?

-Veldig godt.

-Hadet. Nå skal jeg på jobb. På fisørsalongen.

-Hadet da, Beyonce. Hils alle fisørene.

Mellis

Storebror kommer hjem fra skolen, slenger fra seg sekken, trikser litt med en ball, spiser fire saftis og bestemmer seg for å lage fire nye is. Hver dag. Is av den typen der man heller i  saft i små beholdere, setter en pinne i, og knaller inni fryseren. Av og til får vi ta del av delikatessene etter middag, og da kan man være så heldig å få oppleve:

Is med dill- og vannsmak
Is med smak av agurk og blåbærsuppe
Buljong-is med banan
En syltetøy-drøm surprise (uidentifisert kjøleskapinnhold i isen. Var det kjøtt???)

Det er jo helt kanon at han holder på å styre på kjøkkenet når han kommer hjem, synes jeg. At han liker å lage …eh…mat. At han har sitt eget liv.
Han får virkelig i seg mellommål med ingredienser fra alle deler av kostsirkelen, pluss mere til.