Jeg titter gjennom vinduet på Storebror som er på vei til skolen. Han fester sykkelhjelmen mens han ubekymret synger på et eller annet. Sekken er tung, han har fått for seg at han skal ha med seg tre par sko til skolen hver dag: et par for eventuell springing, et par for fotball og et par veldig komfortable hvis han skulle få for seg å bare sløve rundt i skolegården. Når han skal kaste seg på sykkelen kommer han bare halveis med foten som skal over setet, buksene er tydelig for trange. Han har sluttet å synge nå, og med den baktunge sekken prøver han et par ganger til, men blir igjen stoppet av buksenes begrensninger. Mor står å klukker bak gardinene. Han springer til slutt inn og bytter til veldig mjuke bukser, jeg hører han synge igjen mens han tester spagaten over sykkelsetet. Han har vokst i vinter. Jeg ser det nå. Lange ben og armer. Vi får ta en handletur snart, tror jeg.
I full fart til skolen nå, fine unge.
mammatanker.wordpress.com 
april 28, 2011, kl. 11:55 |
Jeg har sagt det før..men må bare si det igjen: så godt du skriver. Det er så fint å lese hvordan du får frem en dypere mening i hverdagsøyeblikkene…:) Jeg tror den fine ungen har en fin og oppmerksom mamma jeg.
Håper han kom seg frem til skolen i tide.
september 14, 2011, kl. 19:14 |
Dette (!!!!!!) er grunnen til at jeg liker denne bloggen din så godt 🙂 Nå har jeg ikke lest den på lange tider (hjemme med baby og internett kun på iPhone legger ikke til rette for blogglesing…), men så fant jeg den igjen i dag. Og så fant jeg denne fine, fine betraktningen av en fin, fin unge. Og nå er jeg frelst igjen 🙂