Man kjenner seg virkelig som en betydningsfull del av universet når man svever ut etter en vellykket ultralyd. Klønete prøvde vi oss på litt nærkontakt i heisen på vei ut, min mann og jeg. Ble som når to fjortiser krasjer med tannreguleringen i det første kysset. Lattermilde og lykkelige var vi. I magen bor en liten jente. Hun har runde kinn og en liten nese som peker rett opp. Så det bidde ingen Ståle. Det var jo veldig synd. Oj oj oj så synd.
mai 2, 2011, kl. 11:35 |
Wohooo!! En lillasyster, grattis!!
mai 2, 2011, kl. 13:55 |
Ingen Ståle der inne, men ei lita stille ei?
Gratulerer med den rosa drømmen!
mai 2, 2011, kl. 19:07 |
He he, akkurat som vi ble veldig lei oss da vi fant ut at vi ikke skulle få en Tommy. Eller Renè. For det ville gutta at lillebror skulle hete. Men så ble det en flott lillesøster! Det er litt uvirkelig å være på ultralyd, men samtidig magisk og flott. Jeg er glad på deres vegne!
mai 2, 2011, kl. 19:37 |
jipppiiii! Herlige nyheter!
mai 3, 2011, kl. 08:22 |
veldig glad på deres vegne jeg å! storveis!!
mai 3, 2011, kl. 12:32 |
3-2 till tjejerna, då! För alltid. Wohoo!!!
mai 4, 2011, kl. 11:41 |
Herlig med ultralyd:) Gratulerer:)