Offline

Visst er det sjarmerende med bloggere som bare forsvinner? Og som kommer tilbake ukesvis senere og skylder på reumatisme hit og graviditets-eksem dit?

Her er min dårlige unskyldning:

Vi har vært på Sicilia. Og selvhøytidelig som jeg nu er så tenkte jeg at jeg skulle blogge fra min aiføun, flytende vektløs rundt på en flytemadrass. Og alle skulle bli så utrolig glade på mine vegne og kose seg med daglige små innlegg fra meg. Dag to på ferien fikk jeg en sms der det sto:

Hallo, din fjott! Fatter du ikke at du er i utlandet?? Du har brukt skandaløst mye penger på å surfe fra mobilen det siste døgnet. Vi sperrer nå din telefon for alt annet enn nødsamtaler. Vennlig hilsen Telia.

Eller noe sånt. What? Jeg som bare sjekket Facebook litt her og der…Kan ha vært Lillesøster som har lastet ned Millenium-triologien på lydbok.

Jaja. Er man lenge uten mobil, nett, blogg og alt det der så begynner man plutselig å se ting rundt seg på en annen måte:

1. Mine barn kan faktisk leke sammen. Det visste jeg ikke. Det er bare å gi dem et basseng, en ball og ubegrenset med tid. Jeg elsker å titte på dem når de leker.
2. Min mage er fin! Stor og rund, og ikke så veldig i veien ennå.
3. Prego betyr altså værsågod på italiensk, og ikke takk. Jeg har altså ikke takket for maten på en eneste restaurant der nede. Derimot har jeg gaulet værsågod for at de var så heldig å få meg som gjest.
4. Palermo er ingen vakker by.
5. Min mann rister terningene tre sekunder for lenge når vi spiller yatzy. Jeg får faktisk lyst å smelle til han med knyttneven for at han gjør det.
6. Samme mann tar hand om meg så bra. Han bærer, henter, bringer, diller og duller. I like it a lot. Kjør på. Det gjør at jeg aldri skulle smelle til han med knyttneven selv om han rister terningene tre sekunder for lenge når vi spiller yatzy.
7. Jeg har det bra.