Me me me. Moi moi. Mage mage. Pust pes. Mæ mæ mæ. Au. Og bøtter med nypesuppe.
Det var en sommerlett oppsummering av de siste ukene som jeg har vært så generøs å skjerme dere fra, mine venner.
Det hender ikke mye, foruten at jeg hele tiden gneller om at nei nå er det faen meg varmt, altså. Ingen sier noe morsomt som det er verd å skrive om heller. Eller, det gjør de kanskje, men det ser jo ikke jeg.
Jeg ser heller ingen knær, tær eller det som verre er. Jeg holder til over navelen en plass, helt uten bakkekontakt. For alt jeg vet så er gresset blått i år og mine føtter sitter bakfram og er pelskledde.
Barn lager man i august. Ikke januar. Neineinei. I januar skal man pante flasker og støvsuge granbar. Natt og dag.
mammatanker.wordpress.com 
juli 8, 2011, kl. 22:04 |
Velkommen tilbake! Et etterlengtet livstegn. Og ja, i januar burde man ha andre ting å pusle med enn babylaging.
juli 9, 2011, kl. 05:55 |
Det er VARMT og ubehagelig å være gravid nå. Og ja, du har helt rett, det burde man (les: vi) ha tenkt på litt tidligere ;-). Uansett koselig å ha deg tilbake – vi tåler mange meg, meg, meg-innlegg, vi 🙂
juli 10, 2011, kl. 16:15 |
Ah, know the feeling. Ikke i år da. Gud forby! Her skal det ikke være mer babylaging verken i januar eller i august eller noen gang EVER! Men jeg har født i juli en gang og i september en gang. Begge gangene var somrene tøffe! Føler derfor veldig med deg. Men husk, this too shall pass. Det virker bare ikke sånn nå. 😉
juli 11, 2011, kl. 17:50 |
Godt å høre at det er liv i deg 🙂