Archive for februar 2012

Finally

februar 13, 2012

Svensken lister seg ut fra vaskerommet. På en sånn overdrevet liste seg-måte som man gjør av og til. På tå, og med veldig pendlende armer, og krum rygg. Han har akkurat fått Sol til å sove i vognen der inne, sentrifugeringen har en fantastisk effekt på den lille damen. Now she sleeps, visker han stolt med overdreven hysj-pekefinger foran munnen.

Til dere som ikke er foreldre ennå kan jeg fortelle at man tar i bruk det engelske språk når det er noe man vil ha sagt uten at barna skal fatte. For eksempel når man må planlegge overraskelser eller baksnakke noen. Tror vi har kranglet på engelsk også når jeg tenker meg om. Denne flotte mulighetet blir borte når barna er ca ni og begynner å fatte hva No I didn´t get a present for our sons birthday tomorrow, it was YOU who were supposed to do that, silly idiot! betyr.

Så grunnen til at han visker på engelsk nå er altså fordi han vet at hun ikke har lært seg det ennå, Sola vår. Og da er det ingen spesielt stor fare for at hun våkner og roper tilbake at hun eventuelt ikke sover, bare lader batteriene.

Han er så klok, min mann. Så inn i granskauet klok.

Bit til det knaser, og spring fort som faen

februar 10, 2012

Så forbannet jeg blir her jeg ligger. Leser om nestlederen i Venstre. Og Birkedal. Var det ikke flere fjotter i fjor høst i media, en eller annen ordfører som hadde utnyttet en ung jente? Her i Sverige har man snakket om en høyt respektert høydehoppstrener som i årevis utnyttet sin makt og posisjon blandt unge gutter. Og en politisjef som på fritiden voldtok unge jenter tvunget til prostitusjon.

Velartikulerte, manipulerende, egosentriske, oppblåste. Avhengige av å bli beundret. Har lært meg et nytt ord etter Behring Breiviksaken: Grandios. Selvutnevnte forbilder.

Som mor til både kommende menn og kvinner anser jeg at jeg ihverfall kan forsøke å etablere et grunnleggende bra menneskesyn i tillegg til et selvbilde som er så nært virkeligheten som mulig til alle mine snørrunger. Det kanskje går til helvete likevel. Men det er min plikt å forsøke.

Så mellom lekselesing og middagslaging maser jeg om at man aldri skal akseptere mobbing, og at man alltid skal respektere andre mennesker. Jeg snakker om å inkludere kontra å ekskludere, og prøver selv å være et godt eksempel og prate om hva som er så bra med at vi alle er så forskjellige. Jeg messer på om at vi mennesker må ta ansvar for hverandre. Med lukkede øyner gauler jeg he ain’t heavy, he’s my brother, og håper ungene fatter for en bra verden vi får om de bare gjør som jeg sier. Og det blir ingen Birkedaler og Solum Larsener fra denne gården, hvertfall.

Og for at ungene ikke skal utsettes for slike ulver i framtiden, når de tar sine første vaklende steg ut i livet, lærer jeg dem at de aldri skal la seg pille på nesa, de skal sikte høyt og at de er utrolig verdifulle.

Og alt det der. Som vi mødre lærer våre unger. Jeg er ikke så bekymret for at de skal utnytte som at de skal bli utnyttet. Og tross at jeg skal spekke de med trygghet og selvinnsikt så er det en ting til de skal ha med seg i salaten fra meg:

Bit til det knaser, og spring fort som faen.

Sånn. Mer kan jeg ikke gjøre.

Cirkle of life

februar 7, 2012

Altså. Mitt hår. Langt bak i hjernen minnes jeg noe om at det er helt vanlig å miste hår når man ammer. Det er ikke kult når man har slike mengder som jeg har. Bare jeg blinker ekstra hardt med øynene, eller tenker kompliserte tanker raser det mengder med pels ned på gulvet. Springer man fort gjennom rommet, rører liksom gulvet på seg på en rar måte. Og min kjære lånte lua mi på jobb en dag, og han satt på toget og så ut som en halvskummel heks med fjonene som stakk ut litt her og der. I tillegg ser han mutt ut når han sitter på tog, livredd for at noen skulle finne på å småsnakke med han. Det er virkelig en egenskap han ikke besitter, smalltalking. Og han satt altså der med sitt mutte oppsyn og disse latterlige fjonene. Herlig med kontraster. Sur og morsom er min favoritt. Hvor skulle jeg, jo: Sluk. For slukene her hjemme er tette. Overbelastet av mitt hår, antagelig. Og da, her kommer poenget med dagens tanker, synes jeg det er så fint å tenke på at symbiosen er slik: Jeg føder barn, ammer, får hormonsprell, mister hår. Mens min mann renser sluk. Jeg er strålende fornøyd med fordelingen.

Festivitaser

februar 2, 2012

I går feiret vi at det bare var tre dager til Storebrors 12-årsdag, fruktsalat med vaniljesaus ble det. Eller vaniljesaus med fruktsalat, om man skal være veldig detaljorientert. I dag er det bare to dager til bursdag. Blir nok en eller annen påskjønnelse i anledning den kommende halv-fjortis-goes-enda-mere-helfjortis.

Festlige, er vi. Pluss litt snørrete og noe blek.