Dette jetsetlivet…

Av og til kjører jeg bil. Og av og til vil jeg opp i ca 70, det er et fint tall og en utmerket fart å kjøre bil i om man samtidig vil synge sammen med Maggio på radioen. Når jeg er oppe i 60 er jeg av og til klar for fjerde giret.  Og av og til tar jeg da feil av fjerde og andre gir. Girer man fra tredje til andre i 60 kmt hender det morsomme saker, skal dere vite. Man liksom fortsetter litt framover, mens bilen går bakover noen sekunder fordi den blir så forvirret. Hva i herrens navn holder kvindemennesket på med, tenker bilen. Og Sol og jeg ler. Ler og ler. Av lyden (tredjetilandrei63kmt-lyden), av at det kiler i magen og av at mamman kunne ta feil gir helt plutselig. Og så lover vi hverandre at vi ikke skal si et pip til pappan om hva vi holder på med om dagene av og til. Det hender noe med humoren når man sover lite på nettene. Den blir liksom litt mindre raffinert. Mer tysk enn britisk.

Storesøster definerer frihet

-Pappa, når bestemmer jeg over meg selv? Hun rynker på den lille nesen og legger hodet på skakke.

Han svarer atten, men tenker tjuetre.

(Kunstpause)

Når jeg blir 18 skal jeg ta tilbake mitt liv og min totte!!! Storesøster hulker inne i sengen. Hun har fått beskjed fra tannlegen at fra nå av så skal det ikke suges på tommelen mer.

April 2023 skal hun altså innføre totten igjen. Det er helt ok. Heller lett overbitt enn drugs and alcohol, tenker jeg. Og lover å ikke sladre til tannlegen.

Spot on

Jeg har lekent og smilende letet fram en t-shirt fra innerst i skapet for å mætsje årstiden. Ja for jeg er ofte veldig RETT. Liksom bare helt SPOT ON. Skinner sola, ja da går hun hun der og er bare sånn herlig avslappet og velkledd, tenker naboene når de kjører forbi. Og jeg vinker. Vinker og vinker. Iført t-skjorta som strammer veldig rundt gigantiske melkepupper, rundt overarmene og til og med halsen. I tillegg er den litt for kort og nesten, og bare nesten helt hvit. Under har jeg en bh som kunne vært større om man skal være veldig nøye på sånne ting. Den passet da i fjor? Vinkingen til kjente og ukjente som kjører forbi handler om mitt behov for voksenkontakt. Glad og bekreftet triller jeg vogna inn på min lille plett på jorden og parkerer den i skyggen. Sol sover, kaffen er klar, våren er her.