Dora Bella Petronella

Lillesøster har fått med seg at hun ikke er døpt, og driver nå på egen hånd en intens forberedelse til sin egen entré i de kristnes rekker.
Hun har også fått med seg at dåp og navn henger sammen, og har etter mye fram og tilbake bestemt seg for hva hun skal hete:

Dora Bella Petronella

Dette er straffen for at man ikke tar seg tid til å døpe barnet mens det ennå ligger i vognen og gurgler. Venter man en fire-fem år tar barnet selv styringen, og velger både servietter, dåpskjole og navn selv.

Ikke så dumt, når man tenker etter. Og navnet synes jeg faktisk passer henne veldig godt.

Kanskje det hadde blitt Dora Bella Petronella den gangen vi valgte navn, om jeg hadde visst hvilken viljesterk piratprinsesse jeg holdt i armene.

Søk: damerumper

Jeg kan se hva mine lesere har brukt for søkeord for å finne bloggen.
«Mammatanker» er det som oftest.
Men her om dagen så var det noen som hadde funnet min blogg via ordet «damerumper»

Tenk å måtte lete seg gjennom alle innleggene på jakt etter litt snusk,
og etter fjorten timers lesing komme fram til at her skrives det mest om støvsuging.

Hihi.

Veldig bra kunde

Mann med tang og kabel kom. han tok av seg sko, hilste pent (jeg tror faktisk han flørtet med meg…mer sånt!) og nikket når jeg pekte på tven og veggen.
Så tok jeg bilen og forlot åstedet, Storebror skulle jo på fotballtrening. Og da jeg kom hjem var alt klart! Han hadde til og med støvsugd, avkalket kaffetrakteren og fjernet matrester i dingsen på oppvaskmaskinen. Eller kanskje ikke. Men han hadde faktisk lagt alt som han fant bak tv-bordet sirlig og ordentlig på rad: en hårspenne, to penner, et foto av Storebror på seiltur og en gammel tyggis med hår på.

Visst er jeg flink? Å være nettverksinstallasjonskunde med router? Ikke maser jeg. Ikke klager jeg. Ikke tørrprater jeg. Jeg bare går.
Stilig.

Direkte fra regjeringskvartalet

Vi bytter fra satelitt-tv til tv via nettverkskabel i dag, jeg venter tålmodig på en mann med ledninger og tang. Eller hva svarte de nå har med seg.
Nå har jeg nettopp fått en telefon fra fornemt toalett på Regjeringskansliet (Min mann jobber der. Ikke på toaletten, men på Regjeringskansliet).
Han slår ofte to fluer i en smekk, og ringer meg fra fornemt toalett. Med alvorlig stemme inkl toalettklang ga han meg følgende instrukser:

«Når installatøren kommer må du vise han boksen der satelittantennens kabel møter den kabelen som nå skal installeres fra routeren. For vi vil jo bytte ut den til nettverkskabel og dra den opp til tven. Der henger den jo litt løst på veggen, han får gjerne stramme den fint. Det er altså en boks der de to kablene skal utgå ifra. Og på taket er det ingenting som skal hende. Adjø min due. Nå er jeg ferdig på toalettet og må gå i viktig møte.»

Klikk.

Spørsmål 1: Hæ?
Spørsmål 2: Hvilken boks?
Spørsmål 3: Løs kabel?
Spørsmål 4: Har vi satelitter på taket?

Jaja.
Jeg kommer til å peke på taket. Så på tven. Så på fjernkontrollen. Så på det jeg tror er en router.
Vi får se hva som hender.

To be continued…

Tanker i natten

Lillesøster våknet i natt og satte seg med et rykk opp i sengen:
Mamma, mamma, mammaaaaaa!
Hva er det, lille fis?
Jeg er altså så utrolig trøtt.

Javel. Bra for henne.
Hun deiset ned på puten og snorket videre.

For selv ble jeg liggende å titte ut i luften å tenke på hvor mange år av mitt liv som kommer til å bestå av støvsuging. To, tre? Kanskje bortimot fem år av mitt liv kommer jeg til å jage menigsløst rundt etter hårdotter og støv. Jajamen. I gangen…bak sofaen…under sengen…på verandaen (når ingen ser)…

Og med det sovnet jeg også.

Kinkig

Kink i nakken. Au, altså.

Jeg kjører bil veldig sakte for jeg har ingen sjanse å se hverken til høyre eller venstre. Hodet er fiksert rett fram. Det løser jeg lett ved å svinge bilen i en aldri så liten s-form på vei inn i et kryss. Da vet jeg hvordan trafikkbildet rundt meg ser ut.

Håper jeg ikke blir stoppet av politiet pga den s-formen. For det blir dårlig med øyekontakt der i vinduet. Han får stå foran bilen, i såfall. Eller bak, for jeg ser kjempebra i speilet.

Det hadde vel vært typisk

VInket farvel til mamma i går, tror hun kom på et av de siste flyene som gikk før all lufttrafikk ble stengt på grunn av vulkanutbruddet på Island. Leste om det på nettet før vi kjørte henne på flyplassen, og tenkte i mitt stille sinn at det faktisk fantes en risiko for at flyet hennes skulle bli kansellert.

Sa jeg risiko?

Jeg mente selvfølgelig sjanse (host).

Beste bodyguard

Bare en liten ting til angående risikalbel springing i mørket:

Min mamma er jo her. Og da jeg beklaget meg over alle ufoer og mordere som befinner seg der ute i mørket (og min mann himlet med ett øye), foreslo mamma at hun gjerne kan springe med meg noen steg bak, og passe på sin datter. Som seg hør og bør. Mamma er 67. Og har en kjempefin handveske. Som hun kunne drept hvem som helst med.

Vi droppet det, hun fikk sitte å øve seg på Facebook istedet.
Men generøst, mammaaktig og omtenksomt av henne var det.

Jeg ser både det ene og det andre, altså ER jeg

Treningssesongen i gang.

Det betyr for min del vettskremt gange blandet med rykkvis spurting i området jeg bor. For jeg er utstyrt med en fantastisk fantasi som jeg ikke har den aller minste kontroll over. Jeg ser hemmelige agenter på nærbutikken, synes barnehagedamene prater i koder og jeg skygger
potensielle ufoer forkledd som trøtte Mazdaer. Og i går så jeg faktisk to veldig sterke lys på et jorde da jeg buldret forbi. Typisk romskip, altså.
Hadde jeg enda syntes det var kult med alle ufoer, mafiabosser og spøkelser jeg ser. Men man blir jo opprørt. Og aller mest fordi min elskede ikke gidder å himle med begge øynene lengre engang, bare med ett.

Innerst inne koser jeg meg, når jeg tenker etter. Med meg selv, mine spøkelser og min fargerike fantasi. Jeg satte nesen i været og sprang stødig forbi romskipet i går. De hadde ikke nubbsjanse å fange meg med de usynlige magnetlaserstrålene sine.

Pga farten min, altså.

Beisføkk

Jeg har installert mamma på Facebook. Det likte hun veldig godt. Nå er kanskje neste steg at hun kjøper seg en liten laptop. For nå må hun jo holde styr på alle sine beisføkkhendelser, som hun sa. Det er jo så inni hampen vanskelig å få til uten edb.

Det eneste aberet når mammaer er på Facebook er at de kan finne på å legge ut utrolig lite fordelaktige bilder av sine barn der. Som de selv synes er sååå fine, altså!

Og er man inne på Facebook nå så kjenner man seg som en fjortis på fest, som vet at mamma når som helst kan stå i døren og ferske deg i smugrøyking.

Det er nye tider i saiberspeis, mine venner. Nye tider.