Ryddig-rotete. Og alle nyansene imellom

Nå skal dere få være med på en aldri så liten reise inn i A, min hjerne og så B, min manns hjerne.

Hjerne A:

1 Nå er det skittent
2 Nå er enda mer skittent
3 Nå holder jeg ikke ut snart
4 NEI NÅ REKKER DET. VI DRUKNER I ROT OG STØV! KAN NOEN ANDRE I DET HER HUSET SE DET OGSÅ?

Hjerne B:

1 Åh, her var det ryddig og rent
2 Åh, her var det ryddig og rent
3 Åh, her var det ryddig og rent
4 Nei, nå må vi rydde

Det var den visuelle delen, her kommer teorien bak denne revolusjonerende oppdagelsen:
Menn er slettes ikke slasker og unnasluntrere når det kommer til husarbeid. Det er bare det at de ikke får med seg de tre nivåene før man må rydde.
Min mann rydder, han. Det er ikke det som er problemet. Problemet er at han ikke tar del av vorspielet. De fire dagene med depp før vi rydder.

Andre oppdagelser som støtter hovedundersøkelsen:

Min mann tolker aldri noe som har blitt sagt, han forholder seg bare til de eksakte ordene. Han tar ingen hint og leser ikke mellom linjene.
Han prøver heller ikke å prate til meg med kun kroppsspråk, eller forventer seg at jeg skal se hva han tenker.
Blått er bare blått, og grønt er bare grønt. Ja er ja og nei er nei.

I helgen skal jeg teste å være helt nyanseløs. Min mann kan bare vifte så mye han vill med øyebrynene, jeg fatter ingenting.
Klør det i hornhinnene, skal jeg si.