Hjemme alene

Lillesøster ville ikke være med til barnehagen i dag morges.

–Bare gå på jobb du, mamma.

I det jeg kledde på meg ytterklærne ramset jeg opp at hun ikke fikk røre komfyren, ikke se på tv hele dagen, ikke åpne døren for tyver og troll og at det finnes bananer i kjøleskapet om hun skulle bli sulten.

–Ok, sa hun med store, forventningsfulle øyne.
–Sees halv fem, sa jeg da jeg lukket døren.

Bak hushjørnet ventet en mutt mamma på at hennes fireåring skulle komme springende ut å rope –Mamma, jeg bare tulla! Hjelp meg med støvlene!

Men hun kom ikke.

Jeg smugtittet inn vinduet, hun hilste lykkelig på bananene i kjøleskapet. Hun ble ikke grepet av panikk som jeg hadde trodd. Det var det jeg som ble.

Jeg ringte på og overtalte henne til å bli med sin stakkars, ensomme mamma.

Forhåpentligvis var dette et bevis på at jeg har en trygg og selvstendig liten jente.
I verste fall et tegn på at hun kjenner at hun er klar for å stå på egne ben og at nå er det rake veien ut i verden. Uten mamma.

Vent i såfall en 10 15 20 år, lille venn.