Roten til alt ondt

Min mann vet noe som han hadde delt med verden om han hadde vært av den orale typen. Eller verbale, heter det kanskje:

Å ha en kaotisk bod er roten til alt ondt. Sliter du med eksem, fedme, søvnløshet, for lite spontanitet i kjærlighetslivet og litt vel mye vann i kroppen skyldes det antagelig at du ikke finner en eneste liten mutter når du trenger det. Eller skrujern. Eller gressklipper. Vi har kjøpt åtte sykkelpumper, påstår min mann. Og det er fordi at når han åpner boddøren og skal hente sykkelpumpen så ser han bare flytemadrasser og julepynt, så da lukker han alltid døren og kjøper en ny. Sånt får man altså vann i kroppen av, i følge han. Jeg skulle vel også kunne tatt et tak der inne. Men jeg er ikke like overbevist som han at en ryddig bod er som det der lysende treet i Avatar, kilden til absolutt alt godt. Men, drit i boden, sier jeg alltid. Han klør seg på eksemen.

Nå har det seg slik at han har ryddet boden nå, det er kjempefint der inne. Man kan se betonggulvet, alle sykkelpumpene henger på veggen, og alle halvtomme malingsspann står i sirlig ordning arkivert etter farge.

Han åpner boddøren og titter inn fem ganger om dagen nå. Så plystrer han småfrekt som om det skulle vært en veldig attraktiv beib der inne. Det der med kjærlighetslivet som skulle bli bedre med en ryddig bod, det var vel med meg han mente? Ikke boden?